Jonas og elefanten i rommet

Støres ord mot privatisering og NPM blir hule om han ikke ombestemmer seg i sykehussaken.

På LO Stats konferanse på Gol 20. november i fjor sa Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet ville øke motstanden mot privatisering, målstyring og markedstenkning.

Støre slo til og med fast at Ap vil trekke sin tidligere støtte til New Public Management-politikken (NPM).

For to uker siden ble dette oppgjøret stadfestet, da Aps nye partiprogram for 2021–2024 ble lansert. Men hva betyr Arbeiderpartiets snuoperasjonen i praksis? Mange spør seg nå om endringen omfatter partiets sykehuspolitikk.

I Dagsavisen 17. februar i år ba Thorvald Steen Jonas Gahr Støre om en avklaring: Vil Arbeiderpartiet gå imot gigantsykehuset Oslo universitetssykehus (OUS), som er vedtatt bygget på Gaustad-jordene?

Steen har fortsatt ikke fått noe svar på spørsmålet sitt.

Les også: Styret går inn for start av forprosjekt for Nye Oslo universitetssykehus

Sykehuskolossen OUS ble en realitet i 2009, da de tidligere sykehusene Ullevål, Rikshospitalet, Aker, Radiumhospitalet og Gaustad ble slått sammen til ett sykehus. Det nye sykehuset, med alt det «oppnår», vil være Nordens største praktiske eksempel på New Public Management.

Den kanskje største fusjonen på sykehusområdet i Europa, planlegges nå fullført i en enorm utbygging på Gaustad-jordene. Ullevål, Norges største og viktigste akuttsykehus, skal legges ned. Det nye sykehuset, bygd sammen med Rikshospitalet, vil ikke være stort nok til å romme oppgavene som i dag ivaretas på Ullevål. Sengetallet reduseres i stor skala i det somatiske helsevesenet, men også i psykiatrien.

For også Gaustad psykiatriske sykehus skal nedlegges.

Resultatet vil være bygninger formet som tårn på 49 meter, som smitteverneksperter kaller uegnet i framtidige pandemisituasjoner. Dagens Ullevål, med mange lave bygg, er på sin side langt mer egnet for å bekjempe smitte.

Fagmiljøer som Ullevåls multitraumefunksjon, som ble særlig kjent da de tok imot de skadde fra Utøya, vil bli revet opp – mens Rikshospitalets ansatte og høyspesialiserte avdelinger vil få langt mindre plass i kolossen enn de har i dag, med uante konsekvenser for driften.

Den enorme fortettingen gir en trafikal adkomst som verken er utredet, planlagt eller anbefalt av noen instanser.

Dette vil med stor grad av sannsynlighet føre til trafikkaos.

Kommentar: «Jeg vil bygge Europas største bad i huset ditt. Detaljene får du senere. Men du gir tommel opp?»

Og endelig vil helsebyråkratene i OUS og deres «eiere» i Helse Sør-Øst benytte Gaustad sykehus, som fra 1855 har vært forbeholdt psykiatrien, til kontorer eller hoteller. De psykiatriske pasientene, på sin side, vil bli de nærmeste naboene til Sinsen-krysset, i et firkantet bygg med luftegård i midten, på Nye Aker Sykehus.

Antallet sengeplasser skal reduseres også for disse pasientene, i en tid da vi må anta at behovet bare øker, blant annet på grunn av covid-19.

Sykehuskonstruksjonen på Gaustad-jordene er den endelige fullføringen av politikken der offentlig sektor låner fjær fra næringslivets modeller på sykehussektoren.

Organiseringen som foretak bryter med alle tidligere former for demokratisk forvaltning og politisk kontroll av sykehusene våre, som i dag styres av byråkrater. Verken lokale eller sentrale folkevalgte har noe som helst å si.

Flertallet i Oslo bystyre er imot planene.

Det samme er plan- og bygningsmyndighetene, blant annet av vernehensyn, hensynet til naboene og til naturen. Alt som er gjort av meningsmålinger i byen, viser også et overveldende flertall mot nedleggelsen av Ullevål sykehus.

Det samme gjelder de ansatte – som i Oslo universitetssykehus nå har samlet seg unisont mot utbyggingen. Fagforbundet og LO i Oslo er tydelig med i denne fronten, som senest 19. oktober arrangerte en stor demonstrasjon utenfor Rikshospitalet.

Helsebyråkratene gir seg likevel ikke. De vet jo også at de har politisk støtte.

Vi skal huske på at det var verken Høyre eller Fremskrittspartiet som skapte dette flaggskipet for New Public Management. Det var det Stoltenberg-regjeringen anno 2001 som gjorde.

Inspirasjonen hentet de fra Tony Blair og hans finansminister Gordon Brown, som ville vitalisere kapitalismen innenfor det offentlige. Nå er det Høyre som styrer, og som har tatt over stafettpinnen.

I 2019 ønsket ikke Aps og Høyres ledelser at sykehussaken skulle bli et tema i valgkampen i Oslo.

Les også: Tillitsvalgte ved OUS protesterer mot rivingsplaner (for abonnenter)

Det lyktes de dårlig med, og til sammen tapte de to partiene flertallet i byen. Høyre og Ap er nå de eneste partiene i Oslo bystyre som er for å bygge gigantsykehuset, og for nedleggelse av Ullevål.

Saken skaper dype sår i begge de to partiene, og særlig i Arbeiderpartiet. Motstanden mot sykehusutbyggingen har styrket seg i både Arbeiderpartiet og Høyre de siste månedene. Da Jan Bøhler nylig meldte overgang til Senterpartiet, var han tydelig på at sykehussaken var avgjørende for ham.

Flere sentrale medlemmer i begge partier er også aktive i Sykehusaksjonen i Oslo. De forskjellige sykehusaksjonene samlet seg i juni 2019 og består av Redd Ullevål Sykehus, Aker Sykehus Venner, Rikshospitalets Venner, Stiftelsen Gaustadklubbens fond og Helsetjenesteaksjonen.

Det er elleve måneder til stortingsvalget.

Sykehussaken engasjerer og provoserer brede lag av befolkningen. Når et overveldende flertall av de 24.000 ansatte i Oslo universitetssykehus er imot det vanvittige vedtaket som er fattet, skal vi også huske på at disse har familier og bekjente, som stadig får høre om hvilke følger sammenslåingen vil få.

Støres og Arbeiderpartiets ord mot privatisering og NPM blir hule, for ikke å si usanne, dersom ikke partilederen skjærer gjennom, og ombestemmer seg i sykehussaken.

Hvis han gjør det, vil det vise politisk mot, og stoppe den destruktive prosessen i Oslo.

Vi er på den annen side overbevist om at Arbeiderpartiet vil gå på et historisk tap, om partiet ikke snart lander på den rette siden. Konsekvensene vil ikke bare gjelde Oslo, men landet. Så lenge Støre ikke endrer sin sykehuspolitikk, behøver nemlig ikke statsminister Erna Solberg en gang åpne munnen. Hun vil likevel vinne.

Jan Bøhler ble kalt «en jævla selvopptatt sviker» av en tillitsvalgt i hans eks-parti. Mange Ap-folk fortsetter i partiet, med håp om at Støre og ledelsen skal ta til vettet. Disse spør seg om hvem det egentlig er som har sviktet sine idealer.