Debatt

Johanne og jeg er ikke nordmenn

Tanken oss hvite nordmenn og de brune utlendingene vil ikke forsvinne med det første.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hun var bare 17 år da hun ble drept, i noe politiet tror kan ha vært en rasistisk motivert ugjerning. I Aftenpostens Lørdagsmagasin peker Maryam Iqbal Tahir på at «du ikke blir norsk så lenge du har feil hudfarge». Utdaterte holdninger vedlikeholdes og forsterkes på internett.

Johanne Ihle-Hansen og jeg har til felles at begge ble adoptert fra Asia og vokste opp i Østre Bærum. Det å vokse opp i Østre Bærum gir deg en skjermet oppvekst, der nabolagene er relativt homogene, og bærer preg av høyt utdannede og økonomisk stabile husstander.

I løpet av oppveksten opplevde jeg ingen kommentarer på min hudfarge. Under studietiden flyttet jeg til en mindre by på Østlandet der det var større andel mennesker med lavere utdannelse og lavere inntekt. I løpet av de tre årene jeg studerte i denne byen, opplevde jeg flere ganger å få ros for at jeg har lært norsk, og enkelte ganger beskjed om at jeg skulle dra hjem dit jeg kom fra. Ti år har gått siden den gang, og nettet har blitt en større del av hverdagen til den gjengse nordmann. Med det har og bygderasismen for lengst digitalt inntatt storbyen.

Sist jeg deltok i media, skrev jeg om at mitt fødested skulle forsvinne fra passet, og bli erstattet med «fødested ukjent». Et kuriøst resultat av kronikken, var de som tok kontakt for å fortelle meg at jeg ikke er norsk. Jeg hadde jo akkurat publisert en kronikk hvor poenget var det motsatte. Jeg kunne ikke slutte å være norsk, for så å lese meg opp på filippinsk kultur og kutyme, men det var et tankekors at noen faktisk kunne fyre seg opp over at en farget person uttalte seg om norske pass.

Etter jeg snakket på TV 2 om bruken av begrepet «etnisk norsk» fikk jeg en melding fra en mann i femtiåra med utdannelse fra «livets knallharde skole» (ifølge Facebook).

Selv om en hund vokser opp i en stall, er den ikke en hest, skrev han. Jeg kunne sikkert grine meg til å være nordmann, men norsk vil jeg aldri bli. Jeg syns det var en kreativ vri på det, og takket ham for innspillet. Dessverre er dette bare ekstremversjonen av en iboende tankegang hos mange som ikke har hatt mye omgang med nordmenn med minoritetsbakgrunn.

For en tid tilbake avtalte jeg en visning med en eldre dame over telefon. Da jeg møtte henne var det første jeg fikk høre: «men du er vel ikke ordentlig norsk?» Hva er ordentlig norsk? Å ja, hvit. Det glemte jeg. Hun hadde møtt min etnisk norske far, og ble satt ut av det underlige bruddet med forventningene hun hadde til meg. En mørkhudet person kvalifiserte ikke til å være i tråd med det hun regnet som «ordentlig norsk», og slik er det dessverre for mange.

Det er en implisitt oppfatning at minoritetsbakgrunn ikke er forenelig med «det norske». Tanken oss hvite nordmenn og de brune utlendingene vil ikke forsvinne med det første. I en undersøkelse fra Fafo, svarte 26 prosent at en innvandrer fra Filippinene (det jeg regnes som) aldri kan bli helt norsk, mens 39 prosent svarte det samme om personer med somalisk opphav.

Internett gjør det mulig for mennesker over hele Norge å finne hverandre. Dette gjelder selvfølgelig også de som bærer med seg bygderasismen.

I lukkede Facebookgrupper og nettforum fyrer de hverandre opp med spenstig retorikk og klipp-og-lim-bilder med griser, norske flagg og vikinghjelmer. De samme som deler finurlige ordspill som «jeg er ikke rasist, bare rasebevisst». De samme som forsøker å hetse via sosiale medier og e-post. Jeg lar meg ikke skremme av meldinger som ville gitt grammatikkpolitiet brokk om temaer om at mine biologiske forfedre ikke bygget landet eller at jeg er en hund blant hester.

Det som er skummelt er hvor enkelt det er for mennesker å finne tilhørighet i de digitale ormebolene som glorifiserer voldsgjerninger og drap. Disse må fanges opp, og det er behov for handling på nasjonalt plan.

Det har vært utelukkende mennesker fra mindre tettsteder og mennesker med lavere utdannelse som har forsøkt å hetse meg via sosiale medier og e-post. Dette er bare en observasjon, men sammenfaller med resultater fra forskning. I rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge 1. Utg» fra Fafo påpekes det at ideen om raseteori «står sterkere på bygda enn i byene og er mer utbredt blant folk som ikke har utdanning ut over videregående skole».

Opplysning og kunnskap er nøkkelen til samhold og vekst, noe vi absolutt må fokusere på for å forhindre at hatgruppene fostrer flere mennesker som terroristen som drepte sin søster og løsnet skudd i Al-Noor.

Mer fra: Debatt