Debatt

«Jobben min regnes som samfunnskritisk. Det ser jeg ikke på lønnsslippen»

Ingenting ved min lønn tyder på at jeg jobber i et samfunnskritisk yrke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Christian Andersen

For noen dager siden kom mailen fra barnehagen til dattera.

Barnehagen stenges som følge av korona-utbruddet her i Norge videre. Videre i mailen sto det at barnehagen allikevel ville holde åpent for unger av foreldre som jobber i samfunnskritiske yrker.

På listen var det ramset opp 15 forskjellige yrker, som politi, apotek, helse, vann og avløp, kraftforsyning, butikkansatte i dagligvare og transport. Deriblant bussjåfører og lastebilsjåfør som kjører mat og medisinsk utstyr.

Da kan man jo spørre seg hvorfor lønna ikke tilsier at man faktisk jobber i et samfunnskritisk yrke.

Helseminister Bent Høie sa under pressekonferansen 12. mars at det er viktig at kollektivtransport skal opprettholdes på høyest mulig nivå. Grunnen var at folk med andre kritiske samfunnsfunksjoner skal kunne komme seg til og fra jobb.

Vi får derfor bekreftet at jobben vi som bussjåfører gjør, er viktig i en krisesituasjon.

Det blir tydelig at vi trengs for å holde hjulene i samfunnet i gang. Samtidig viser lønnen det stikk motsatte: Transportbransjen har i mange år stått på stedet hvil under lønnsforhandlingene.

Dette fører til at rekrutteringen til bransjen kan være krevende og mange selskaper sliter allerede med å få nok nye sjåfører.

Det er også spådd at det vil være behov for 1000 nye sjåfører hvert år framover for å dekke et økende antall passasjer her i landet. Det blir vanskelig hvis ikke noe gjøres.

En nyansatt sjåfør har en lønn på litt i overkant av 363.000 kr i året som grunnlønn. Til sammenligning tjener en butikkmedarbeider i snitt 380.000 kr pr år.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå at mange velger bort sjåfør yrket når lønn, arbeidstid og ansvaret ofte kan være bedre andre plasser. I tillegg slipper man et utlegg på ca 100.000 kr for et førerkort man må ha for i det hele tatt få lov til å jobbe om man velger andre yrker.

Som bussjåfør kan man jobbe dagskift eller kveldskift på opptil 9,5 timer, deltskift med utstrekk på opptil 12 timer, det kjøres både lørdager og søndager. Helligdager når mange andre yrker har fri og vinterdager når føret er så krevende at mange parkerer egen bil fordi de ikke tør å kjøre selv.

Man har også et stort ansvar som bussjåfør. Man skal kjøre på en behagelig og sikker måte sånn at det er trygt for passasjerene på bussen, andre bilister rundt bussen og syklister/fotgjengere. Samtidig skal man også gjøre det man kan for å få passasjerene dit de skal til rett tid.

Bussbransjen er heller ikke alene om lav inntekt i forhold til ansvar og viktighet i samfunnet. Flere av yrkene som nå står på listen over samfunnskritiske yrker, har betydelig lavere lønn og mer ubekvemte arbeidstider enn andre yrker som ikke betegnes som så viktige under denne krisesituasjon.

Dette viser i det store og hele at det snart er på tide at vi som jobber i slike yrker blir verdsatt for jobben vi gjør, ved å få den lønnen vi gjør oss fortjent til.

Vi har blitt lovet vilkår lenge, men vi er fortsatt langt unna når vi går til forhandlinger om lønn, pensjon og arbeidsforhold.

For å bedre situasjonen rundt bemanningsproblemene og frafallet i disse yrkene er det helt vesentlig at arbeidsgiverne begynner å skjønne at de må være villige til å strekke seg for å gjøre yrkene mer attraktive.

(Dette innlegget ble først publisert hos Fri Fagbevegelse/frifagbevegelse.no og er gjengitt med samtykke)

Mer fra: Debatt