JENTENE VELGER VEKK TEKNOLOGISKE YRKER

9 av 10 jenter mener at det vil være en fordel å være god på teknologi i mange yrker og 75 % av jentene ønsker mer undervisning i teknologi i skolen. Likevel er det bare 20 % av jentene som velger ingeniørutdannelse.

I følge Statistisk Sentralbyrå er det behov for 100 000 nye fagarbeidere innen 2030. Næringslivet etterspør kompetanse både innen håndverksfag, ingeniør og tekniske fag. I dag er 60 % av de som tar høyere utdanning kvinner. NHO ønsker en økt jenteandel i teknologifagene på alle nivåer i utdannelsessystemet. Jentene er faglig dyktige og deres jobbinnsats kan føre til høyere kvalitet på det teknologiske sluttproduktet. Arbeidslivet i framtiden vil trenge så god arbeidskraft som mulig, og kvinnene vil utgjøre en viktig del av denne arbeidskraften. 

I disse dager er det mange som skal søke opptak innen høyere utdanning på høgskole og universitet. Karrierelæring er den indre prosessen som foregår i det enkelte mennesket og målet er å tilegne seg ulike karrierekompetanser.  Slike kompetanse kan være å bli kjent med seg selv, få valgkompetanse, takle de ulike overgangen og se alle yrkesmulighetene. I disse dager legges det fram et forslag til et nytt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, som Kompetanse Norge har utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Jeg har deltatt i arbeidet med å utarbeide et forslag til karrierekompetanser for alle aldersgrupper i Norge. Dette forslaget har noen likhetstrekk med de tidligere nevnte karrierekompetansene, men det er også en vesentlig forskjell. Hvert kompetanseområdet er skrevet med to ord som kan synliggjøre mulige dilemmaer og spenninger et individ står i når vedkommende skal foreta ulike karrierevalg. Ved hjelp av dette rammeverket kan den som utøver karriereveiledning finne fram til hvilket område som det vil trenges veiledning i og  deretter benytte læringsressursene i rammeverket knyttet til det akutelle området. De foreslåtte områdene er:

1) Meg i kontekst
2) Mulighetshorisont og begrensninger
3) Valg og tilfeldigheter
4) Endring og stabilitet
5) Tilpasning og motstand.

Elevene vil få en form for karrierelæring i fra barnehagen og fram til at videregående skole er avsluttet og de skal stake ut kursen videre for livet sitt. Denne karrierelæringen skjer både på skolen og gjennom "livets skole" sammen med sitt nettverk.

Den videregående skolen er delt opp i studiespesialiserende - og yrkesfaglig studieretning. Jeg jobber som karriereveileder på studiespesialiserende studieretning og ser at deltagelse i enkelte fag kan hjelpe elevene til å velge høyere utdanning. To slike fag er: Entreprenørskap og bedriftsutvikling (EB) og Teknologi og forskningslære (TOF). I TOF faget skal elevene designe skipsmodeller som skal kjøres i basseng. Det er et stort flertall gutter som velger dette faget. Inneværende år vant elever fra Spjelkavik videregående skole en førstepris ved Ocean Space Race på NTNU Trondheim i konkurransen om å bli den beste unge skipsdesigneren. Flere at disse guttene velger å studere sivilingeniørprogrammet innen marin teknikk ved NTNU etter ende videregående skole. TOF- elevene blir kjent med undervisningspersonalet og studenter ved NTNU Trondheim under besøket, og dessuten får elevene en omvisning på skolen som kan være med på å skape interesse for fremtidige studier. 

Mitt inntrykk er at jenter som har tatt realfag ofte foretrekker vider studier innen kjemi og biologi. Dette er skoleflinke jenter som også kan fullføre teknologiske ingeniørutdannelser. Forskning har vist at Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i verden, og at denne kjønnsdelingen har vært et fremtredende trekk i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 årene. De fleste jentene velger tradisjonelle yrker. En årsak til dette kan være at mulighetshorisonten til jentene ikke inneholder ulike teknologiske yrker og begrensningen blir da at de ikke har tatt nødvendige realfag for å velge denne retningen. Dette betyr at man må fokusere på å framsnakke at jenter skal velge realfag allerede på ungdomsskolen. En annen årsak kan være at man mangler kvinnelige rollemodeller som har valgt utradisjonelt yrke innen teknologi. Elevene vil få en form for karrierelæring i møte med slike rollemodeller som forteller sin karrierehistorie (Vinje, 2016). Rollemodellene kan inviteres til skolen for å delta i undervisning i relevante fag eller være med på ulike arrangementer. I tillegg så vil elevene treffe mange rollemodeller på ulike ekskursjoner. I utgangspunktet blir en ekskursjon arrangert fordi man ønsker faglig læring, men elevene vil også få en form for karrierelæring på slike ekskursjoner (Vinje, 2016). Den enkelte skole har ofte begrensede ressurser til å få arrangert slike eventer. Kanskje den videregående skolen og institusjoner innen høyere utdanning kan samarbeide med å ha arrangementer der ulike rollemodeller deltar?

Det å få reflektere sammen med andre etter en ekskursjon kan gi økt karrierelæring. Dette kan gjøres ved at lærer stiller spørsmål til klassen som åpner for ulike refleksjoner knyttet til sitt fremtidige yrkesvalg.  Slike refleksjoner kan føre til at elevene får økt selvinnsikt og finne ut av hvilken situasjon den enkelte befinner seg i. Det foreslåtte kompetanseområdet i kvalitetsrammeverket: "Meg i kontekst" sier noe om dette.  Det skapes et læringsfremmende stillas når eleven får hjelp av andre eller voksne i en slik læringssituasjon. 

Karrierelæringen vil foregå i en sirkelformasjon og kompleksiteten vil øke etterhvert som elevene oppnår karriereutvikling på et høyrere nivå. Det å få prøvet ut et yrke eller jobbskygging kan gi en form for dybdelæring. En deltidsjobb eller sommerjobb kan gi viktige erfaringer som kan påvirke framtidige yrkesvalg. Kanskje  teknologiske bedriftene bør bli enda mer bevisst på å rekruttere inn jenter i sommerjobb eller i mindre engasjementer? Jobbskygging er at elevene får fotfølge en ansatt gjennom en arbeidsdag. Dette programmet er utviklet av Ungt Entreprenørskap. Det vil være ekstra virkningsfullt dersom jenter får "skygge" rollemodeller som har valgt utradisjonelle yrker. Kanskje den videregående skolen skulle åpne for at elever skulle få gyldig fravær for å "skygge" en arbeidstaker som utfører et yrke som er interessant for eleven? 

Jenter ønsker mer undervisning i teknologi, men likevel så viser det seg at mange av dem ikke søker teknologiske studier i høyere utdanning. Bruk av kvinnelige rollemodeller, som har gjort utradisjonelle valg, i skolens karrriereveiledning, kan føre til at jenter får pågangsmot og vilje til å gjøre modigere og utradisjonelle karrierevalg. Dette vil kreve et kvalitetssamarbeid mellom arbeidslivet, høyere utdanningsinstiusjoner og skoleverket.