Kultur

Jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet

Valg nå innebærer at Norges største parti og regjeringsparti har diplomatisk immunitet mot kritikk av sin politikk. Tragedien vil utvilsomt styrke og forbedre Arbeiderpartiet på sikt. Men der er vi ikke idag.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Egentlig burde valget vært utsatt. Da kunne
sørgeperioden ha fått gå sin naturlige gang, og deretter
kunne valget ha fått gå sin naturlige gang med fokus på
saker, prinsipper og kritikk av den politikken partiene
faktisk fører. Slik det er nå får ingen av delene gå sin gang
på en god måte.

I praksis innebærer det at valget finner sted nå at Norges største
parti og regjeringsparti langt på vei har diplomatisk immunitet
mot kritikk av politikken det fører. (Noe som illustreres godt ved
at ingen av de landsdekkende avisene ville trykke dette innlegget,
ikke engang kortversjon!)

Angrepene og tragedien vil utvilsomt styrke og forbedre
Arbeiderpartiet på sikt. Vi kan håpe på at AUF-politikerne,
etterhvert som de inntar fremtredende og innflytelsesrike
posisjoner i partiet, vil kunne styre partiet i en retning mot
stadig mer demokrati, åpenhet, inkludering. Men der er vi ikke
idag. Tvertimot, Arbeiderpartiet har ført en politikk som på en
rekke områder i akselererende fart undergraver disse verdiene, og
til og med både rettssikkerhet og demokrati. La meg gi fire
eksempler.


KASTESYSTEMET

Behandlingen av utlendinger generelt og påståtte "utlendinger"
spesielt, eksemplifisert ved Maria Amelie-saken. En dypt uverdig
og krenkende praksis som innebærer at vi har innført et slags
kastesystem i Norge, med en papirløs pariakaste på bunnen. Et
kastesystem som kaster ut mennesker med tvang og vold - et
menneskesyn lenger vekk fra likeverd og inkludering er det
vanskelig å forestille seg.


OVERVÅKNINGEN

Arbeiderpartiet er den fremste og mest ensporete, nærmest
fanatiske pådriveren for Datalagringsdirektivet og tilsvarende
lovforslag, som innebærer at alle skal overvåkes og datalagres til
enhver tid. Dersom vi kan lære noe som helst av Lund-kommisjonen,
så må det være at Arbeiderpartiet er den aller, aller siste vi kan
stole på når det gjelder overvåkning.


INFRASTRUKTUREN

Arbeiderpartiet selger unna grunnleggende infrastruktur som
tilhører det norske folk og samfunn. For tiden er det kraftverk og
kraftlinjer som går unna. Posten står på ønskelisten. Tidligere
daværende Televerket og alle dets linjer og nett. Infrastrukturen
vår - det norske "arvesølvet" - behøver ikke å eies og drives av
staten. Men den bør organiseres på en måte som garanterer en form
for allemannsrett eller allmenningsrett for alle som bor i Norge,
og iallfall ikke selges unna til store internasjonale
korporasjoner. Det gir dårlig åpenhet og inkludering.


KORPORATIV LOVLØSHET

I midten av juli inngikk Arbeiderpartiet en avtale som innebærer
at Norge fraskriver seg retten til å stevne korporasjoner som
investerer i Norge for retten, dersom de bryter en del norske
regler. Dette ble begrunnet med at "det er nødvendig for å få
korporasjonene til å investere i Norge".

Det var nok en vellykket bløff fra korporasjonene. De ville ha
investert uansett, fordi en god del inntekter er bedre enn ingen
inntekter. Men inntektene blir sikkert noe større når de slipper å
bry seg om besværlige norske velferds-, arbeids- og
miljøreguleringer.


FEIL KURS

Disse fire eksemplene gir et godt og bredt grunnlag for å si at
den politikken som Arbeiderpartiet fører leder bort fra både
demokrati og rettssikkerhet, og verdier som åpenhet, tillit,
likeverd, inkludering osv.

Jeg tviler ikke på at Arbeiderpartiet har mange flinke,
idealistiske og velmenende folk, ikke minst i ungdomspartiet.
Faktisk kjenner jeg flere. Men likevel er det et eller annet som
gjør at partiets politikk likevel på mange og vesentlige områder
går i helt feil retning, vekk fra demokrati og rettsstat.

Kan det være strukturer eller organisasjonskultur i partiet som
fremmer beregnende karrierister med øynene på EU som karrierevei,
mens mer idealistiske og verdiorienterte personer blir parkert på
sidelinjen eller i posisjoner uten reell makt? Uansett hva
årsakene til den helt gale politikken er: Hvem vil gjøre noe med
det? Når vil noe bli gjort?

Jeg sier ikke "idag er jeg AUF'er", og jeg stemmer ikke
Arbeiderpartiet. Det må være mulig å uttrykke sympati og empati
med terrorofrene, og respekt for håndteringen av tragedien, uten å
formulere seg på en så klossete måte at man går god for politiske
beslutninger og vedtak som - ærlig talt - ingen burde gå god for.
Iallfall ingen som sier de er for demokrati, rettsstat, likeverd,
åpenhet osv.


HVA ER DINE SAKER?

Kan et inderliggjort og verdibevisst AUF med vekt på mer åpenhet,
demokrati, menneskeverd og kjærlighet reformere Arbeiderpartiet og
styre det i en annen retning? Kanskje, men det ligger frem i tid
og det bør i såfall skje først, før partiet får tildelt enda mer
politisk makt. Derfor stemmer jeg ikke Arbeiderpartiet, og mener
at det faktisk er både viktig og riktig å stemme imot
Arbeiderpartiet, så lenge den politikken som føres i saker som de
jeg har nevnt ovenfor ikke endres.

Det er viktig å stemme ut fra egen overbevisning i forhold til den
politikken et parti faktisk gjennomfører, og ikke ut fra sympati
eller "synes synd på". Det viktige er å stemme på et parti som har
en politikk en faktisk er enig i - og som ikke undergraver
rettsstaten og demokratiet. Min oppfordring blir derfor: Still
spørsmål til partiene på stand. Ikke glem eller overse de mindre
partiene! Og den som fortsatt er i beit om hva en skal stemme, kan
gå gjennom spørsmålene i noen av "valgomat"-tjenestene som
nettavisene har laget. (Det er ikke nok med bare én, da disse er
ganske bingo!) Godt valg!

Mer fra: Kultur