Jeg har svaret du leter etter, Røe Isaksen!

Svaret er sirkulær økonomi, Røe Isaksen!

Jeg håper statsråden fremover vil bruke krefter på å sette seg inn i begrepet sirkulær økonomi – noe hans egen Regjering har sagt at Norge skal være et foregangsland i, men som dessverre ikke er fulgt opp i særlig grad.

En sirkulær økonomi forener i mer enn noensinne nærings- og miljøpolitikk. En slik økonomi betyr at ressursene må gå i sirkel, og er i større grad en tjenesteøkonomi der vi reparerer, oppgraderer, leier, leaser og gjenbruker varer og tjenester. I fremtiden vil ikke avfall eksistere – alt kan gjenbrukes. Konsulentselskapet McKinsey har beregnet en økonomisk gevinst for EU på hele 1,8 billioner euro innen 2030, og en BNP vekst på 7 prosent, om prinsipper for en sirkulær økonomi blir innført.

Går mot ressursmangel

Klarer vi ikke overgangen til en sirkulær økonomi raskt vil vi stå overfor betydelig risiko for økte priser på råvarer, brudd i verdikjeder, og manglende ressursgrunnlag for vekst i økonomien. Vi forbruker allerede mer enn jorden klarer å produsere i løpet av et år. Hvordan skal vi skaffe ressurser som mat, energi, vann, bomull, trevirke, metaller og mineraler til 10 milliarder mennesker, med 3 milliarder flere middelklasseforbrukere i 2050, hvis vi ikke klarer omstillingen til en sirkulær økonomi?

Nye verdikjeder og nye forretningsmodeller som reparasjoner, oppgraderinger, gjenbruk, leasing av klær, plattformer for delt forbruk, smarte byer og nye varer og tjenester er i ferd med å komme, og mange av Virkes medlemmer har allerede klare strategier mot en sirkulær økonomi, men omstillingen må gå raskere enn i dag. Dessverre er den globale økonomien i dag bare 9 % sirkulær. Altså går 91% av ressursene i omløp tapt.

Krever virkemidler

Omstilling til en sirkulær økonomi krever en målrettet satsing på økt innovasjonsaktivitet. De etablerte virkemidlene Røe Isaksen rår over er i for stor grad tilpasset tradisjonell industri og utvikling av nye produkter – og ikke tjenesteinnovasjon i handel- og tjenesteytende næringer slik en sirkulær økonomi krever.

Handelen har hatt liten tradisjon og kultur for samarbeid med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA), ofte fordi vi har klart oss på egen hånd, og således ofte blitt en «blind flekk» i norsk næringspolitikk.

Her må norske myndigheter bidra. Et første skritt er å erkjenne at sirkulær økonomi ikke bare er miljøpolitikk, og dermed ikke kan isoleres til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Sirkulær økonomi er i høyeste grad næringspolitikk, der vi må tilrettelegge for forskning og utvikling, innovasjon av nye konsepter og bruk av ny teknologi.

Tjenestenasjonen Norge

Reparasjon av sykkel kan være like god verdiskaping som produksjon av sykkel. Akkurat som det å bruke en saks kan være like god verdiskaping som å produsere en saks. Likevel har våre politikere stort sett vært opptatt av å produsere sykkelen og saksen. Vil de fortsatt kunne være det nå når vi trenger omstilling til en sirkulær økonomi – som i stor grad krever tjenesteinnovasjon?

Jeg etterlyser at Regjeringen – og i særdeleshet Torbjørn Røe Isaksen – raskt leter etter muligheter for norsk næringsliv i en sirkulær økonomi.  Våre naboland har allerede nasjonale strategier for hvordan hele økonomien skal omstilles i sirkulær retning, mens Regjeringen bruker for lang tid på den nasjonale strategien Stortinget faktisk har bestilt.