Jeg ble faktisk aldri kjent med henne. For meg, var hun bare en spaltist som svarer morsom eller veldig trist spørsmål av barn på Aftenposten Junior, men jeg føler som jeg har tapt en venn. Derfor synes jeg at jeg må kondolere hennes familie og leserne.
Vera Micaelsen var spaltist, programleder, forfatter og fremfor alt, var hun en ekte venn av barn. Hun døde i Oktober på grunn av kreft og jeg ble informert av saken fra en tilfeldig Facebook post. Hun skrev siste brev for oss og det ble publisert etter hennes død.
«Aller kjæreste Junior-lesere,
Når dere leser dette, er jeg død. Dessverre har jeg levd med kreft i over fire år. Kreften jeg har, er av en type folk vanligvis ikke dør av i Norge, men jeg har vært veldig uheldig. Uansett er jeg takknemlig for livet jeg har levd, og ikke er jeg spesielt redd for å dø heller.
Jeg prøver ofte å overbevise sørgende venner om at jeg er oppriktig takknemlig for å ha opplevd å bli alvorlig syk. For det har ikke bare vært fælt. Tvert imot er det en enorm gave å møte så mye varme, så mange klemmer, så mye sterk kjærlighet, og det er ikke alle som får en slik bekreftelse i sitt liv.
Det eneste som kunne toppe det, bortsett fra å være frisk, selvfølgelig, er at alle dere skjønner hvor stor gave livet er, og at dere snur dere mot de dere har nær og sørger for at de forstår hvor mye de betyr for dere.
Livet er nemlig for kort til å bli sjenert av å si: Jeg elsker deg.
Klem fra Vera»
Jeg har begynt til å følge Aftenposten Junior for nesten to år siden. På begynnelsen, ønsket jeg å finne noe aktuelle, enkel og billig tekst materiale til å lære meg norsk. Etter bare tre uker, har jeg oppdaget at denne ukeavisen var faktisk ganske gøy og Vera Micaelsens spalte ”Spør Vera” ble min stor favoritt i avisen. Barn fra ulike deler av Norge sendt spørsmål til henne og hun ga dem råd om mange problemer. Måten som hun snakket med barn var alltid hjertevarmende og jeg synes derfor likte jeg sin splaten så mye. For eksempel, en ti år gammel jente hadde problemer med sin bestevenn på skolen. Hun sa at vennina si var ikke glad i henne lenger og Vera forklart hvordan kjærlighet virket gjennom individueller. Vera Micaelsen har ikke bare hjalp denne ti år gammel jente med sine kommentarer. Hun har også skapet en bedre fremtid for oss alle. Fordi mange barn med samme problem har lest rådet sitt og forstått hvordan kjærlighet virker. Slik, takk til hennes positive effekt, skal vi ha en bedre fremtid i Norge når disse barn vokser opp om 10 år. Og derfor synes jeg at Norge har tapt ett stor mennesket for sin fremtid.
Det er selvfølgelig ikke så ofte at en mannen i 32 år leser ungdom avis. Aftenposten Junior forklarer verden og andre greier til barn. Vi, invandrer som kom til Norge etter 20 år, er også av og til som barn. Det er mange ting som jeg fortsatt forstår ikke i kulturell nivå eller har jeg tviler om hva jeg gjør er riktig eller gal ting i følge nordmenn. Det kan skje i arbeidsmiljøet, venner eller når du er med en norsk kjæreste. Vi bare vet ikke hva vi må gjøre på noe tilstander. På grunn av det, er Aftenposten Junior en flott materiale til å integrere deg til norsk kultur og jeg anbefaler å lese det til innvandrer som meg.
Jeg er kanskje ikke så flink på norsk enda, men jeg er sikker at det er flere ord i dette innlegg som jeg har lært meg fra spalten av Vera Micaelsen. Forfatterer fortsetter å leve i ord og hun gjør det samme.
Sercan Leylek / OSLO