Terrorist og massemorder Anders Behring Breivik (ABB) er i den andre psykiatrirapporten, i motsetning til den første, vurdert å være tilregnelig. Han lider visstnok av en narsissistisk personlighetsforstyrrelse og beskrives i mediene som ”ekstremt selvopptatt” uten empati for andre mennesker.
ABB sin sosiale biografi slik den har fremkommet i mediene, gir inntrykket av en høyst usikker mann som i sin oppvekst har vært opptatt av det perfekte og å framstå som vellykket utad. ABB sitt manifest er i sin ideologiske perversjon dessuten uttrykk for idealet om en ”perfekt” monokulturell samfunnstilstand, et kulturelt konformt samfunn uten såkalte ”fremmekulturelle” som kan true harmoni og orden.
På mange måter er ABB med sin person og framtoning en mutasjon av noe mer allment, uttrykt i en streben etter perfeksjon og oppnåelse av en ideell tilværelse hvor ”alt går på skinner” uten den minste friksjon. Konsumsamfunnet fremmer en perfeksjon i selvpresentasjonen og en opptatthet av hvordan vi oppfattes i bred forstand. Karakteristisk for tidsånden er en markedsføring av perfeksjonisme på nær sagt alle livets områder. I tillegg til den kroppslige, fysiske og psykiske perfeksjon, er det også en higen etter perfeksjon i de materielle omgivelser, i interiør og eksteriør hva angår boliger og hjem.
På sitt vis fokuserer også psykiatrien og den farmasøytiske industrien på det perfekte. Den psykiske idealtilstanden er en sjelelig sunnhet hvor negative følelser patologiseres som mentale sykdomstegn og blir forsøkt medisinert bort. Den medikamentavhengige behandlingskulturen er selv solid plassert i det moderne prosjektets ideal om fullendelse – kort sagt perfeksjon. Psykiatriens idealtilstand er en harmonisk sjelelig tilstand og medikamentene er redskaper for å oppnå psykisk likevekt og sinnsro.
Spørsmålet er om ikke idealisering av idealtilstander, av det perfekte liv, i siste instans selv kan bli sykdomsfremkallende. Opptatthet av perfeksjon og vellykkethet, kan risikere å dominere livsinnholdet og negativt påvirke tanke- og følelseslivet. Konsumsamfunnets jakt på det perfekte kan videre resultere i en stresset og oppjaget kulturell tilstand. Vi blir hele tiden gjennom mediene påminnet om vår utilstrekkelighet på utallige av livets områder. Slik blir vi gjenstand for (den narsissistisk stimulerende) livsstils- og selvbevissthetsindustriens markedsføring av stadig nye produkter som det blir hevdet vi trenger for å bli mest mulig fullkomne. I selvrefleksjonens opptatthet av det fullkomne, fokuseres det så på det utilstrekkelige som hva som ennå ikke er oppnådd, det være seg misnøye med kropp og utseende (som plastiske operasjoner lover å ”rette opp” og "forbedre"), en dårlig eller mislykket karriere og misnøye med livsform og levesett.
I ABB sitt tilfelle og ifølge hans sosiale biografi slik den er gjengitt av mediene, er alle tre momenter (kropp/utseende, karriere, livsform og levesett) sentrale ingredienser. ABB har i sin forfengelighet og narsissisme selv endret på sitt utseende og er blitt beskrevet som svært kroppsfiksert. Han trente med vekter og knasket anabole steroider som en snarvei for å oppnå ”den perfekte kroppen”. Han var visstnok svært opptatt av å gjøre karriere og å tjene raske og mye penger. Drømmen om rikdom førte ham inn i flere prosjekter av heller tvilsom karakter og etter hvert ble ABBs personlige økonomi i sin helhet knyttet til finansieringen av 22.juli-terroren. De grufulle terrorhandlingene var på sin side ”nødvendige” for å realisere utopien i det såkalte manifestet om det fullendte samfunn og perfekte livsform kjemisk fritt for islam, muslimer og ”fremmedkulturell” innflytelse.
22.juli-terroren påminner oss om hvilke fatale konsekvenser jakten på det perfekte i ekstrem og pervertert forstand kan resultere i innenfor en demokratisk samfunnsordning. Historien har til fulle vist hvordan totalitære fantasier og utopier om ”det perfekte samfunn” i grandios skala fikk omfattende katastrofale følger (jamfør nazismen og stalinismen), men da som totalitære systemer og samfunnsomstyrtende bevegelser. Den tankevekkende forskjellen er at soloterrorister som i tilfellet ABB har vokst opp og levd på det sosialdemokratiske konsumsamfunnets premisser, preget av den moderne individualismen og markedsøkonomiens understrekning av vellykkethet, personlig rikdomsoppnåelse og perfeksjon.
