Jagland, den forsvarsløse?

Dagsavisens spaltist Thorbjørn Jagland har som leder av Nobelkomiteen en juridisk oppgave, å iverksette et testament. Nobels ønsket å støtte de “fredsforkjempere” som arbeider for en global “avskaffelse av (alle lands) stående armeer (militærvesen)"


Nobelkomiteens plikt er å finne ut hva Nobel mente med ordene han brukte, hva foregikk i Nobels hode da han underskrev sitt tredje testament 27. november 1895? Dette krever grundige studier av den art jeg har gjennomført i mine bøker.

Jagland har aldri vist den minste interesse for Nobels visjon og komiteens juridiske mandat. Han må vite bedre, men velger i sin kommentar i Dagsavisen 16.10 2013 å fortsette å sabotere og obstruere sine juridiske plikter etter loven og Nobelstiftelsens vedtekter. Avisens lesere blir feil informert om hva Nobel ville med sin pris.

At Stortingets fredspris er blitt en PR-suksess betyr ikke at den er bedre enn Nobels fredsidé. Selv om komiteens medlemmer er motstandere av Nobels fredsplan kan den ikke på egen hånd endre formålet, det krenker både loven og de legitime mottakere. Ved å gå bakover i Dagsavisen og Nye Meninger kan enhver se at Jagland konsekvent har unnlatt å svare på mine innlegg om Nobelprisens formål. Jeg har gjennom de siste seks år ventet på hans svar - og venter stadig.

I kampen mot Nobelkomiteen og dens misbruk av prisen har jeg observert en forandring av demokratiets vilkår som er blitt tydelig ved denne regjeringsdannelsene hvor PR-byråene freidig har inntatt en sentral plass på scenen og vil forandre demokratiets vilkår. Fakta og sannhet har skrinne kår i denne nye politikken, og Jagland har vært mer lærenem enn det sømmer seg for en som skal fremme rettssikkerhet og demokrati i Europa. Ser han ikke et ansvar for også å være en rollemodell i sin personlige praksis?

Hadde han hatt noen argumenter mot det jeg har påvist om Nobels fredsidé og hvor påtrengende nødvendig den er blitt i vår tid hadde vi nok fått høre det. Har du intet å si til ditt forsvar, Jagland?