Jagerflykjøp mot gode nordiske odds

Regjeringen bør droppe kjøpet av det dyre amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter og gå for Jas Gripen istedet. Det vil forankre norsk sikkerhet i nordisk samarbeid og gi Norge flere bein å stå på i utenriks- og forsvarspolitikken.

I en verden preget av økende knapphet på naturressurser er det ventet at nordområdene vil bli stadig viktigere, men også en potensiell kilde til konflikter, kriminalitet og miljøutfordringer. Småstaten Norge vil med sine store naturressurser møte spesielle utfordringer som vil kreve nytenkning rundt Norges internasjonale samarbeid og sikkerhetspolitikk. Konklusjonen bør være å gå inn for en styrking av båndene til naboland som vi har sterke interessefellesskap med og som vi identifiserer oss med, ikke stormakter som har helt andre behov og forsvarspolitiske hensyn å ta.

Nordområdepolitikk handler om sammensatte mål. Barentshavet har enorme marine ressurser og petroleumsressurser. Klimaendringene kan i årene som kommer grunnleggende forandre forutsetningene for økonomisk samkvem og utvinning av ressurser i nordområdene. Nordøstpassasjen er spådd å bli åpen for skipsfart i stadig større deler av året, og Polhavet kan bli seilbart. Det kartlegges stadig større forekomster av olje og gass i arktiske strøk, samtidig som marine ressurser i Barentshavet og nordlige farvann er blitt stadig viktigere. Det internasjonale fokuset på nordområdene vil som en konsekvens av alt dette øke i styrke. I tillegg til ressursforvaltning og miljøpolitikk vil nordområdepolitikken i stigende grad handle om sikkerhetspolitikk og suverenitet. Skal Norge i denne situasjonen søke et tettere forsvarssamarbeid med de andre nordiske landene eller skal vi legge oss enda tettere opp mot verdens største militærmakt, USA?

I 2009 foreslo det regjeringsnedsatte Stoltenbergutvalget å styrke det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet gjennom 13 konkrete forslag. Nordisk samarbeid kan være en måte å skaffe Norge større ryggdekning når vi skal ivareta norske strategiske interesser i våre nærområder. Den pågående prosessen om kjøp av nye jagerfly vil undergrave mulighetene for et sterkere nordisk samarbeid.

I 2012 skal Stortinget etter planen fatte endelig beslutning om kjøp av nye jagerfly. Det virker nå som om regjeringen vil foreslå å kjøpe amerikanernes Joint Strike Fighter (JSF) i stedet for svenskenes Jas Gripen. Et amerikansk jagerflykjøp vil legge sterke føringer i retning av et mer offensivt innrettet forsvar som knyttes tett opp mot USA. Svenskenes Jas Gripen er langt billigere og er mer defensivt retta inn på forsvar av nord- og nærområdene våre. Valget av Jas Gripen ville i seg selv sendt signaler om styrking av nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid. I tillegg er det slik at Russland for tiden ruster opp i Nordområdene og vårt tette forhold til NATO med vinterøvelser i Nord-Norge og anskaffelsen av JSF provoserer russerne og gir motivasjon for et rustningskappløp i nord. Det er ikke Norge tjent med.

Valg av JSF kan ses som et avgjørende brudd med tidligere norsk forsvarspolitikk. I tiden fra 1945 til 1999 var bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk satsningen på defensive forsvarskapasiteter og kollektiv sikkerhet gjennom NATO og FN. Fra Kosovokrigen i 1999 har både NATO-samarbeidet og norsk forsvarspolitikk tatt en annen retning med sterkere vektlegging av offensive militære operasjoner, hittil i Kosovo, Afghanistan og Libya. Ønsker vi at Norges forsvar primært skal være defensivt rettet mot forsvar av norsk territorium, eller primært offensivt innrettet for aggressive militære operasjoner i andre land?

Gjennom å droppe JSF og samarbeide med svenskene om billigere svenske jagerfly kan Norge frigjøre mange milliarder kroner som vi kan bruke blant annet til å bygge ut kystvakten og kjøpe ubemannede overvåkingsdroner. Det er langt viktigere enn å sikre oss fly som kan bombe andre land.

Hvis Norge og Sverige samarbeider om jagerfly kan vi bruke hverandres flybaser i en krisesituasjon, slik at det blir vanskeligere for fiender å slå ut våre flyvåpen. Jas Gripen er laget for å kunne ta av og lette ikke bare på de korteste flystripene men også fra vanlige veistrekninger. På grunn av denne fleksibiliteten vil Gripen være langt vanskeligere for en fiende å slå ut i en krigssituasjon enn JSF. Vedlikeholdet av Jas Gripen skal kunne utføres av mobile lastebiler, mens JSF krever kompliserte og omfattende faste installasjoner for å kunne vedlikeholdes og må derfor samles på en eller to baser som forholdsvis lett kan slås ut av en fiende, f.eks. Russland, i et eventuelt overraskelsesangrep.

Det kan være store gevinster å hente sikkerhetspolitisk, kapasitetsmessig og økonomisk i et tett nordisk forsvarssamarbeid. Vår visjon bør være at samarbeidet om forsvarsmateriell og felles FN-styrker skal videreutvikles i retning av at Norden blir Norges viktigste sikkerhetspolitiske forankring. Overvåking i nordområdene er også helt klart en oppgave som vil være tjent med et tettere nordisk samarbeid. Nordisk Råd kan bli en god ramme for utviklingen av dette forsterkede samarbeidet hvis rådet reformeres.

NATO er i dag et lite tilpassa instrument for nordiske behov. USA, landet som dominerer NATO, er en stormakt som ofte setter egne strategiske og økonomiske betraktninger foran hensynet til fred, utvikling og menneskers grunnleggende rettigheter. NATOs operasjoner utenfor eget område gjør organisasjonen til et redskap for stormaktsinteresser, og undergraver FNs mulighet til å bygge ut en egen kapasitet. Norge kan ikke fortsette å basere sin sikkerhetspolitikk på at NATO skal være garantist for norsk sikkerhet. NATO-medlemskapet vårt øker faren for at Norge blir dratt med i angrepskriger i strid med folkeretten. NATO-medlemskapet og kjøp av JSF vil sette Norge i et spesielt avhengighetsforhold til USA, og gjøre det vanskeligere å utvikle en norsk politikk uavhengig av USAs interesser. Dette gjelder både militært, politisk, økonomisk og industrielt.

Basert på kostnadsanalysene, egnethet til forsvar av eget territorium og militærindustrielle langtidsbindinger bør valget av JSF tas opp til ny vurdering. Svenskenes Jas Gripen kan som et alternativt valg gi oss en reell pangstart i implementeringen av en nordisk allianselinje og gradvis gjøre oss mindre avhengige av både NATO og EU. En liten stat stiller seg langt stødigere med flere bein å stå på, og således er dette en strategi Norge burde være godt tjent med. Vi burde satse på det laget som gir lavest odds, men størst mulighet for gevinst. Det er Sverige.

(En noe forkorta versjon er publisert i Klassekampen, 09.05.12)