Innlegget er skrevet sammen med Helge L’Orange, bystyrekandidat, Haugesund Høyre
Det er den tiden på året som lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (LHBT) og en rekke andre variasjoner av kjønn og kjønnsuttrykk, ja til og med noen streite, kaller Pride-sesongen. I de lyse sommermånedene fra juni til august arrangeres det snart en Pride i alle europeiske byer med respekt for seg selv, og sine innbyggere. I Oslo starter det forsiktig 19. juni på Litteraturhuset, 24. juni åpner Pride Park i Spikersuppa, og det hele kulminerer med parade gjennom Oslo sentrum 27. juni, der mangfold, inkludering og livsglede feires. At vi i Oslo feirer Pride i juni har sin bakgrunn i New York på 1960-tallet. Politiet gjennomførte jevnlig rassiaer på homsesteder, men 28. juni 1969 hadde homsene, transene og dragartistene fått nok. Da politiet stormet The Stonewall Inn i Greenwich Village, møtte de motstand i form av stilletthæler og håndvesker. Det tok 10 dager før ro og orden ble gjenopprettet. På dagen ett år senere ble den første Pride Parade arrangert i Christoper Street, NYC, og mange regner dette som starten på kampen for aksept, likeverd og toleranse.
Norge er i dag ett av de land som har kommet lengst i legal og reell likestilling av skeive, men det er ikke lenge siden også vi hadde lovgivning av en litt annen sort. Stortinget avkriminaliserte mannlig homofili i 1972. Kvinnelig homofili (lesbiske) har aldri vært kriminelt i Norge, men var ikke akseptert. I 1978 ble homofili strøket som psykiatrisk diagnose. Dette arbeidet, sammen med synliggjøring, ble drevet frem av Kim Friele. Etter en forsiktig start har vi gjort kvantesprang. Norge var trolig først ute i verden med felles samboerregler for heterofile og homofile allerede i 1983. Dette fordi statsråd Astrid Gjertsen (Høyre) strøk forslaget om å presisere at samboerskap skulle være for «to personer av motsatt kjønn», da de første reglene om samboerskap kom i Norge. Dette er samme formulering som er sentral i USAs rettslige prosesser med delstater som førsøker å definere innholdet av «ekteskap».
Her i Norge fikk venstresiden, med støtte fra deler av Høyre, gjennomslag for partnerskapsloven i 1993, og et bredt flertall på Stortinget vedtok felles ekteskapslov i 2009. I Norge i dag kan også alle ektepar også adoptere barn. Forskjellene på Norge og Russland, (eller Uganda, Nigeria, Saudi-Arabia, India..), kunne ikke vært større. Norge er stort sett et godt land å bo i for skeive og streite, i byen og på landet. Å «komme ut av skapet» er fortsatt et stort og livsdefinerende øyeblikk for den enkelte, men det skaper sjelden de helt store reaksjonene fra omgivelsene. På tross av utbredt aksept, vet vi at noen sliter. Enkelte miljøer aksepterer fortsatt ikke mangfold. Undersøkelser blant unge skeive viser dessverre større forekomst av rus og psykiske plage enn i andre ungdomsgrupper, og smittetallene for seksuelt overførbare sykdommer er fortsatt skammelig høye. Informasjons- og holdningsarbeid er fortsatt viktig. LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) gjør en kjempejobb med «Rosa Kompetanse», et undervisningsprogram for helsepersonell, skoleansatte, politi og påtalemyndighet om hvordan vi kan snakke trygt om kjønn og seksualitet. Målet for opplæringen er at alle, uansett bosted, skal føle seg trygge og inkluderte på skolen, i helsevesenet og i møte med politiet.
Også Helseutvalget gjør et viktig arbeid med informasjonsmateriell, digital chat og informasjonsmøter og kurs. Helseutvalgets aktivitetstilbud er i stor grad knyttet til de store byene. Er det lov å håpe at en ny satsing kan være informasjon til fastleger utenfor de største byene, slik at skeive kan møtes av lokale leger med kunnskap og forståelse? Oslo Pride, Regnbuedagene i Bergen og Stavanger på Skeivå er alle festivaler for glede og mangfold. Internasjonalt bidrar Pride-festivaler til å markere at LHBT er en likeverdig del av samfunnet som feires med åpenhet og glede. Synlighet og åpenhet er det viktigste middelet mot fordommer og kunnskapsløshet. Det er ikke unormalt å være skeiv, men det normale må synliggjøres og forsvares hver eneste dag. Pride er fortsatt viktig, og derfor deltar vi begge i paraden i Oslo.