Debatt

JA TIL STANGEHJELP I OSLO

Tiden er overmoden for en mer ubyråkratisk, åpen og tillitbasert hjelp til barn og unge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Byråd Inga Marte Thorkildsen har latt seg inspirere av Stangehjelpa og vil innføre en liknende måte å drive helsearbeid på i Oslo. Dette er gode nyheter for alle som ønsker at folk skal få rask og hensiktsmessig hjelp i møte med dyktige og varme fagfolk, og som dessuten er en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Vi på Robust (som fyller 30 år i år) kjenner oss veldig igjen i Stangehjelpa og ønsker byrådens initiativ hjertelig velkommen!

Robust er et gratis, lavterskel- og byomfattende samtaletilbud for barn, unge og familier i regi av Kirkens bymisjon i Oslo. Det trengs ingen henvisning for å komme i kontakt med oss. Folk beskriver selv hva de strever med, vi jobber ubyråkratisk og bruker det aller meste av arbeidstiden vår på samtaler.

Robust har 6 ansatte familieterapeuter og er i kontakt med over 300 barn og unge i året. Man tar direkte kontakt med en av oss og innen 1-2 uker er vi i gang med første samtale. En vanlig reaksjon er: Dette er jo fantastisk - hvorfor vet ikke flere om dere?!

I likhet med Stangehjelpa diagnostiserer vi ingen. Vi er nysgjerrige på hvem de er, hvilke interesser de har, hva de står for og i hvilke sammenhenger de trives. Vi ber dem om å beskrive problemet og gi det et passende navn. Vi inviterer dem til å reflektere over når problemet klarte å snike seg inn i deres liv og hvordan det lykkes med å bite seg fast. Vi spør dem hva slags støtteapparat problemet har rundt seg og som gjør det sterkt. Barn og unge er sterke, kloke, reflekterte og kreative. I våre samtaler blir de oppmerksom på at problemet ikke finnes i dem – men at problemet finnes utenfor dem og virker på dem. De oppdager at problemet oppstår i relasjonen mellom dem selv og verden. Problemet er relasjonelt, ikke individuelt.

Vi møter ingen «skolevegrere» men heller barn og unge som – viser det seg – har gode grunner for ikke å gå på skolen. Vi ser ingen «anorektikere» men barn og unge som bukker under for et stadig sterkere prestasjons- og kroppspress. Vi ser ingen barn med «ADHD» men barn som ikke har like lett for en teoriprega skolehverdag eller som lever under vanskelige forhold. Vår tilnærming er å betrakte dem som konsulenter, som eksperter på sitt eget liv. Vi ber dem fortelle oss hva som er viktig for dem. Vi ber dem hjelpe oss å forstå. Vi inviterer dem til å reflektere høyt sammen med oss gjennom disse og liknende spørsmål: Er du enig i beskrivelsene til de voksne? Hva er problemet slik du ser det? Hva synes du er et passende navn på problemet? Hva er dine tanker om hvordan dette problemet kunne dukke opp? Hvordan har du forsøkt å håndtere dette og hvor har du lært det fra?

Når vi møter barn og unge med nysgjerrighet, når vi tar dem på alvor, lytter til og tror på dem så blir vi slått av hvilken klokskap og ferdigheter som bor i dem. Vi møter dem ikke som annerledes mennesker som skulle feile eller mangle noe. De blir ikke bedt om å fylle ut noe skjema. De blir ikke utredet men snakket med. Gjennom slike samtaler blir deres kompetanse tydeligere – også for dem selv. Dette løfter og styrker dem. Slike samtaler gjør oss fagfolk ydmyke. Når vi velger å ikke kun lene oss til fagbøker men spørre barna selv - så forstår vi hvor mye vi har å lære. Dette er ikke ‘behandling’ men et reelt samarbeid. Vi snakker om det som er viktig for dem.

Brukerundersøkelsene viser at både de unge og deres foreldre er svært fornøyd med vår måte å jobbe på. Mange påpeker at effektene av samtalene på Robust er å føle seg «normal», «trygg» og folk oppgir at de har lært å «hjelpe meg selv». Vi tror at dette handler både om hvilke holdninger vi møter dem med og hvordan arbeidet vårt er organisert: Ubyråkratisk, menneskelig og med varme. Vi er ikke ukjent med at dette er noe mange familier etterspør – det er dessuten et syn som deles av mange fagfolk vi samarbeider med, som sier de brenner etter å bruke tida si bedre!

Thorkildsen er en politiker som ikke nøyer seg med festtaler men som allerede er i gang med å sette handling bak ordene. Vårt svar som fagfolk kan ikke være å tilskrive henne dårlige intensjoner eller gå i forsvar. Vi på Robust bidrar gjerne med våre erfaringer og mener innføringen av ‘Oslohjelpa’ er veien å gå for framtidas hjelpearbeid.

På vegne av Robust, Kirkens Bymisjon

Brit Selvik, virksomhetsleder

Mer fra: Debatt