Ja, Sylvi. Nei, Sylvi

Det tok bare én dag før mange folkehelseforkjempere satt med grønnkålen i halsen.

Sylvi folkehelseminister vil ikke være moralpoliti i iveren etter å påvirke folk til å leve sunnere.

At folkehelsestatsråden utfordrer skam-snakk som kan skape utenforskap og avmakt, setter ikke folkehelsearbeidet tilbake. «Å være for opptatt av egen helse er det største hinderet for et godt liv.», skrev Platon 400 år fvt. Med et filosofisk utgangpunkt var kanskje det første stavtaket bra?

Vi som utdanner folkehelsearbeidere må forstå strukturelle og individuelle barrierer og muligheter. Skam stjeler kreftene og overskuddet vårt. Altfor lenge har mange med folkehelse, fysisk aktivitet og ernæring som utdanningsbakgrunn, gjort stor skade i folkehelsearbeidet. Den emosjonelle ballasten i form av dårlig selvbilde og negative tanker er undervurdert i livsstilsveiledningen. Da nytter det ikke å snakke om å gjøre det enkelt å trene. Den strategien applauderes av de allerede aktive.

Hysteriet rundt trening, kropp og mat er gått for langt. Resultatet er en usunn og usann oppfatning om at vi har kontroll på vår egen helsetilstand ved å trene og spise sunt. I vår søken etter rettferdighet blir mange skuffet og overrasket over at spreke, pene og aktive mennesker, som spiser gulrøtter og går på topptur faktisk får kreft. Kreftoverlevere blir omtalt som «dem som vant over kreften». Underforstått; de som døde av kreft, ville ikke kjempe nok? Pasientforeninger rapporterer at pasienter med hjerteproblemer eller diabetes vegrer seg for å nevne sin diagnose av frykt for at andre tror de er for slappe eller har spist for mye sukker.

Et syn på sykdom som straff er misforstått religiøs skyldfølelse. Folkehelse skapes i form av WHOs individuelle og positive faktorer fellesskap, nære relasjoner, mestring, mening og framtidstro. Disse styrker immunsystem, overskudd og selvfølelse. Risikofaktorene kan vi på rams; stillesitting, tobakk, overdrevet alkoholkonsum, sukker og fett. Så om Sylvi vil sette flombelysning på de første – så skal vi heie.

Å fri til velgermassen som ønsker unnskyldninger for å fortsette i samme spor, derimot, er ikke lekkert. Det er verken elitistisk eller moralisme å henvise til entydig forskning. Ingen er i tvil om at en stillesittende person som starter noe fysisk aktivitet, øker livskvaliteten. Men myndighetene skal ikke mene så mye om vi springer motbakker eller driver hagearbeid.

Det viktigste er kanskje ikke kolesterolnivå og andre risikoindikatorer. Stoltheten over å ta grep i egen hverdag – som Odd Nordstoga sier det; «eg er serven i mitt liv» er grobunn for det meste av god helse. Å mestre egen kropp, kjenne at øving hjelper skaper gode følelser. Overskuddet kan føre deg inn i gode, smittsomme spiraler.

Frihet betyr også ansvar, blant annet for å ta valg vi allerede vet er bra for oss – og samfunnet. Iveren etter å ta moralistene og overkjøre allmenn kunnskap med «du vet selv best hva som er rett for deg», gjør at både begrepene frihet og moral misforstås. Allemannsretten og friheten til å bevege seg i norsk natur betyr ikke at vi skal kaste søppel der.

Det er viktig at vi avslører keiserens nye treningsklær. Målet for disse aktørene er at vi skal føle oss bekymret og utilstrekkelige. Virkemiddelet er biokjemisk dialekt. Banehalvdelen som tar for seg hverdagsrutiner med et enkelt språk er ledig. Å eliminere våre mest vanlige matvarer skaper ikke helse. Det skaper stress. Mange, selv med lang utdanning, tror, kjemper for, og sliter seg ut for – at vi i en alder av 60 skal se ut – og prestere – som om vi var 20 år.

Sylvi Listhaug bør ikke bruke pengene på det hun kaller «god informasjon så folk kan ta informerte valg». Røykeloven er det gylne eksempel på modig og virkningsfull politikk. Lenge før røykeloven kom visste alle at tobakksrøyk var skadelig. Sylvi må kjempe i alle departementer for å bevilge de store pengene til strukturelle endringer som gjør gode valg attraktive.

Kampanjer som prediker sykling i hverdagen hjelper ikke når veiene i Distrikts-Norge mangler kant, midtlinje og har trailere som passerer i høy fart. Har du frukt framfor deg – så spiser du frukt. Er det lett å kildesortere – så kildesorter vi. Går bussen ofte, og den attpåtil er rimelig og trivelig – så velger vi buss.

Noen av oss synes koblingen eldre og folkehelse er like rart som familie og folkehelse, landbruk og folkehelse, skole og folkehelse, trafikk og folkehelse. Folkehelse er alt fra kloakkrenseanlegg, vaksiner, smart samferdsel, god søvn, dyrere sjokolade og billige grønnsaker, signalbyggplassering, gode lærere, forutsigbart arbeidsliv, trygge og levende lokalsamfunn, fellesskapsfølelse, likestilling og trygge foreldre. Og tillit til politikere.

Slik sett er folkehelseministerposten i landet allerede besatt. Av Erna Solberg. Med en blid Siv Jensen ved sin høyre side. Sammen med Sylvi er det de som kan snu atomene.