Israel - i ferd med å miste sin sjel

Med Israel for fred (MIFF) forsøker å stemple Fagforbundets kritikk av staten Israel som antisemittisme eller jødehat. Det er en ondartet, men vanlig avsporing som er lite troverdig, og som med vilje ignorerer den store motstanden som finnes blant mange jøder, både i Israel og i verden for øvrig, mot Israels okkupasjonspolitikk.

Av en eller annen grunn velger Conrad Myrlands daglig leder for Med Israel for Fred (MIFF) å svare på et innlegg fra undertegnede i Nye Meninger i avisen Dagen istedenfor her.  Myrlands medspillere i MIFF har en tendens til å leke med sannheten. Det er muligens forventet i en organisasjon som har som hovedoppgave å forsvare det uforsvarlige. Myrlands forsvarstale for okkupasjonsmakten Israel gg det han kaller «villedende informasjon» fra Fagforbundet, er et godt eksempel på dette.

Myrland liker tydeligvis dårlig at landets største arbeidstakerorganisasjon er opptatt av Palestina-saken. De pro-israelske nettrollene som støtter sin sak, er like misfornøyde. Internasjonal solidaritet er faktisk en av grunnpilarene arbeiderbevegelsen er tuftet på, og våre medlemmer er engasjert i solidaritetsarbeid verden rundt – Laos, Angola, Russland, Libanon, Guatemala, Syria og Palestina for å nevne noen.

Myrlands nokså rabiate innlegg forsøker - atter en gang - å stemple Fagforbundets kritikk av staten Israel som antisemittisme eller jødehat. Det er en ondartet, men vanlig avsporing som er lite troverdig, og som med vilje ignorerer den store motstanden som finnes blant mange jøder, både i Israel og i verden for øvrig, mot Israels okkupasjonspolitikk.

Norges israelvenner bør heller lytte til den tidligere israelske presidenten Avraham Burg, enn til ensporede propagandister som MIFF. Burg advarer om at den voldelige okkupasjonspolitikken betyr at Israel er i ferd med å miste sin egen sjel.

MIFF-leder Myrland liker heller ikke at apartheidbegrepet assosieres med Israels maktmisbruk overfor palestinerne. Det var Sør-Afrikas tidligere statsminister og arkitekten av apartheid, Hendrik Verwoerd, som kalte Israel for en apartheidstat allerede i 1961.

Nobel fredsprisvinnere Mairead Corrigan, tidligere president i USA Jimmy Carter, og biskop Desmond Tutu (som fikk sin fredspris for nettopp kampen mot apartheidstyret i Sør-Afrika), har konsekvent kritisert det de definerer som Israels apartheidpolitikk.

Myrland blir fanget i sin egen ordlek når han hevder at «alle statene i Midtøsten har apartheid-lignende trekk. Israel har det minst av alle». Hvordan han definerer «minst», og hvem de andre medskyldige er, får vi ikke vite.  

Den israelske staten opererer med to adskilte rettssystemer på den okkuperte Vestbredden - et sivilt for israelere og et militært for palestinere. Infrastruktur, veier, elektrisitet og vann er også delt - den moderne infrastrukturen som er i stadig utvikling, er forbeholdt israelske jøder, mens tjenestene til palestinere forfaller. Palestinske arbeidere blir trakassert og diskriminert. Det er ikke uten grunn at biskop Tutu påpeker at palestinernes sterkt begrensede selvstyre ligner veldig på Sør-Afrikas bantustans.

Blokaden av Gaza, ulovlige apartheidmurer, militære sjekkpunkter, fengsling av palestinske barn, «skyt for å drepe»-politikken i Jerusalem og på Vestbredden, de folkerettsstridige bosettingene og koloniseringen av palestinske landområder styrker den institusjonaliserte diskrimineringen ytterligere, og viser at Israel er lite opptatt av en rettferdig løsning som ivaretar begge parter i konflikten.

Propagandalinjen til Myrland og hans fundamentalistiske støttespillere er å tildele okkupasjonsmakten offerrollen. De vil helst ignorere den ulovlige okkupasjonen og den systematiske diskrimineringen som har foregått i Israel i flere tiår. De erkjenner ikke engang at palestinere eller Palestina eksisterer.

Fagforbundet mener at kjernen i den pågående konflikten utvilsomt er den israelske okkupasjonen og apartheidpolitikken. Det er stor forskjell mellom okkupanten Israel som er en av verdens store militære makter, og de okkuperte palestinere som hovedsakelig er flyktninger som verken har en hær, en marine eller et luftforsvar. Dette handler ikke om en væpnet konflikt mellom to hærer, men om en ulovlig okkupasjon der sivilbefolkningen – hovedsakelig palestinere - er ofrene.

Palestinerne lever til daglig under israelsk okkupasjon, og en lang rekke FN-vedtak som fordømmer denne aggressive koloniseringspolitikken, blir stadig ignorert av Netanyahus regjering. For mange fagorganiserte er grensen nådd. Derfor mobiliserer vi verden rundt til støtte for palestinske rettigheter.

I 2013 vedtok landsmøtet vårt å arbeide for en internasjonal handelsboikott av Israel. Internasjonale sanksjoner bidro til å avskaffe apartheid i Sør Afrika. Det kan også bidra til en rettferdig løsning for både israelere og palestinere.