Debatt

Iskald beregning?

Det var knapt noen i Norge som visste om denne ekspedisjonen i forkant, og vi hadde overhode ikke noe PR-apparat i ryggen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nå er jeg endelig hjemme og har fått summet meg etter en utrolig tur over Nordpolen. Takk for all interessen turen vår har skapt!

Jeg ser også at noen av påstandene fremsatt i media trenger oppklaring.

Det gjelder ikke minst kommentaren «Iskald beregning», i Dagsavisen femte desember. Lars West Johnsen skriver: «Et velregissert jippo med død og liv som scene. Var det ikke fake news?»

Les kommentaren: Hvorfor hentes de ikke ut i helikopter? «Det er jo ikke det vi ønsker, rett og slett»

Feil: Mediaoppmerksomheten fra turen ble skapt av media selv.

Interessen for turen startet i november, da en journalist fra avisa Nordlys skrev at vi måtte reddes ut av isen. Dette var ikke riktig, men fra da av tok det helt av og historien begynte å leve sitt eget liv i media.

Lars Ebbesen, som har vært vår mann på land, skulle opprinnelig bare gi oss værmeldinger underveis.

Så ble han brått nedringt av journalister fra hele Norge, sto på døgnet rundt og gjorde en heroisk innsats for å svare på alle mulige spørsmål. Vi på isen var ikke engang klar over hvor stor interessen var blitt, og hadde nok med å ha fokus på turen.

«Fredag for en uke siden ble det klart at Ouslands plan ikke gikk.»

Feil: Vi klarte det vi satte oss som mål.

Grunnen til å leie inn båten Lance var dette: Plan A for uthenting var opprinnelig å benytte min ekspedisjonspartner Mike Horns båt Pangaea, plan B var en annen båt.

Les også: Amerikaner er første person som krysset Antarktis uten hjelp

Vi startet ved å bli satt av langt inne i drivisen med Pangaea. Dette er en relativt liten båt og på grunn av erfaringene fra starten ønsket ikke Mike lenger å ta båten sin inn i den tykkere og tettere isen nord for Svalbard, i frykt for at den ville havarere. Vi begynte derfor tidlig å se oss om etter en mer solid båt, og valget falt på Lance.

Målet med turen var å gjøre en klassisk polarekspedisjon hvor vi krysset Nordpolen på ski ved å bli satt av og bli hentet ved iskanten med båt. Om det var den ene eller andre båten som møtte oss er ikke avgjørende.

Lance fulgte råkene fra iskanten så langt nord den klarte å komme, på samme vis som Pangaea gjorde når vi ble satt av.

 «De var en SMS til Sysselmannen unna redninga»

Feil: Selv med fueldepoet på Nordaustlandet kan redningshelikopteret på Svalbard kun nå til 84 grader nord (hvis det ikke tilfeldigvis er en isbryter i nærheten som kan brukes som ekstra fueldepot).

Vi startet nord for Nysibirøyene 12 september, gikk derfra til Nordpolen og videre mot Svalbard. Turen tok 87 dager og den totale distansen med ski var på 1557 km.

Av disse var ca 1300 km utenfor rekkevidden til redningshelikopter.

Vi gjorde denne turen fordi vi trodde det ville gå, og planla utfra at vi måtte klare oss med egne ressurser fra begynnelse til slutt. Det var blant annet derfor Bengt Rotmo og Alexander Gamme ble sendt ut på isen, i tilfelle vi skulle gå tomme for mat før vi nådde båten.

Dette var hele tiden en del av backup-planen. 

Det var en polarhistorie som måtte avsluttes på polarhistoriehelts vis, og på et vis som gjorde at den sikkert kommende boka og foredragsrekka hadde en ramme som kunne selges.

Igjen, denne store interessen er det media selv som har skapt.

Det var knapt noen i Norge som visste om denne ekspedisjonen i forkant og vi hadde overhode ikke noe PR-apparat i ryggen. Vi sendte ikke ut noen pressemelding før vi dro og la kun ut informasjon på sosiale medier underveis.

Men det er likevel hyggelig at turen vår har fått såpass med oppmerksomhet, det fortjener den.

Mer fra: Debatt