---
Dette er Dagsavisens Innfallspalte. Skispor kan forekomme.
---
«En av de umistelige fordeler man omsider har oppnådd ved å bli voksen, er at man slipper å gå på ski» skrev Jens Bjørneboe i essayet «Vintersport er skadelig» i 1959. For de av oss som ikke elsker å svette og fryse samtidig, eller som har en motorikk som er så dårlig kalibrert for skigåing at den anser skispor for kun å være veiledende, er dette et sitat å trykke til brystet.
Leirskolen i syvendeklasse står fortsatt igjen som et av mine mørkeste minner, og jeg kan fortsatt høre hvordan lærerne og de andre i klassen ropte fra bunnen av bakken om at det «bare er å gjøre det» og at det «ikke er farlig». Og jeg glemmer aldri hvordan skiene midtveis i utforrennet plutselig bare bestemte seg for en skarp sving til venstre, noe som sendte en allerede engstelig og rasende 12-åring ut i den ubarmhjertige dypsnøen.
Kontaktlæreren foreviget et av mine mange fall den turen, og på skoleavslutningen fikk alle se bilde av mitt forfrosne mareritt i avskjedspowerpointen. Jeg trodde jeg skulle dø av skam.

Siden har ingen kunnet tvinge meg til å stå på ski. Fordelen Bjørneboe snakker om, ér virkelig umistelig. Men det er også flere, frigjørende og magiske fordeler ved å gradvis opparbeide seg autonomi gjennom oppveksten. Til slutt våkner du en dag med fullt utviklet frontallapp, med Politimester Bastians leveregel klingende i øret:
Så lenge du ikke plager andre, så lenge du er grei og snill, kan du ellers gjøre hva du vil. Hva du vil. Jeg gjentar: Hva. Du. Vil.
Sette egen leggetid. Spille mobilspill i fem timer i strekk. Spise middag til lunsj. Kjøpe svindyre legosett. Det finnes så mange muligheter! To osteskiver på brødskiva istedenfor én! Da jeg vokste opp var tørkepapiret opphøyet til luksusvare hjemme. Det vanket en liten skjennepreken fra far om han oppdaget at vi hadde brukt det dyre tørkepapiret til noe man kunne brukt dopapir eller klut til. Det tok noen år etter jeg flytta hjemmefra før jeg våget, men nå går tørkepapir som varmt hvetebrød hjemme hos meg. Eller som hakka møkk, som fatter’n ville sagt.
En morgen for ikke lenge siden åpnet jeg kjøleskapet og så chevreosten jeg hadde kjøpt noen dager tidligere. Den burde jo brukes til en litt finere helgemiddag, tenkte jeg, og lot blikket vandre videre nedover hyllene. Men så tenkte jeg: hvorfor det, egentlig? Hvem har bestemt det? Det finnes ikke noe ostepoliti som bestemmer hvilke dager man kan spise hvilken ost!
Det virker kanskje som uvesentlige ting, dette med å velge bort ski, eller å pare chevreosten med en energidrikk klokka 08.00 på morgenen. Men det gir utvilsomt mer livsglede, så jeg håper du benytter deg av en av de mange umistelige fordelene ved å være voksen i dag.
God helg!
Les også: Trump burde egentlig spurt meg om å få kjøpe Grønland. Eller Norge, da.
Les også: To tette og litt febersvette