At dette i det hele tatt blir nevnt i en høring om om manglende objektsikring i 2017, er smått utrolig. Berlinmuren falt i 1989. Det er 28 år siden. Hva ville man tenkt dersom landets forsvarsminister i 1973 (det var for øvrig Alv Jakob Fostervoll) hadde forklart feil og mangler ved forsvarsevnen med at det hadde krevd mye nytenkning og omstilling da andre verdenskrig tok slutt, 28 år tidligere?
Som Elton John så treffende har sagt det. «Sorry seems to be the hardest word». Riksrevisjonen har påpekt svært alvorlige brister iForsvarets og politiets evne til å sikre viktige objekter. Da statsminister Erna Solberg skulle forklare seg om kritikken, gjennomførte hun en god høring. Før hun snublet spektakulært helt på tampen .
Solberg innrømmet at regjeringen ikke hadde hatt oversikt over hvor ille det sto til. Grunnen til det var at Politidirektoratet hadde meldt såkalt grønt til Justisdepartementet. Altså at alt var i sin skjønneste orden. Men det var det ikke. Under høringen kom det fram at regjeringen og Solberg ikke hadde oppdaget at det var gjort feil og at sikringen var for dårlig før Riksrevisjonen hadde startet sine undersøkelser.
Solbergs forklaring på hvorfor man ikke hadde sjekket opplysningene bedre, var flåsete. Hun mente at det ville skape et kontrollregime og mye byråkrati om man skal ettergå alt mulig. Hun viste til at det jo var mange som ønsket mer tillitsbasert ledelse i offentlig sektor og færre tellekanter. Det er mulig det. Men vi snakker altså ikke om en skog av små og store mål og sjekklister i barneskolen, kompliserte og detaljerte finansieringsmodeller i helsevesenet eller intrikat målstyring av NAV. Vi snakker om å sjekke helt grunnleggende opplysninger om hvorvidt politiet og forsvaret evner å beskytte norske borgeres liv og helse. Den forskjellen bør være ganske åpenbar, og den egner seg dårlig til polemikk.
Under høringene har det gjennomgående vært vanskelig å få noen til å ta på seg ansvaret for at verken forsvaret eller politiet «sammen eller hver for seg», som Riksrevisjonen skriver, er i stand til å sikre viktige objekter. Når det hele avsluttes med at Statsministeren svarer, er det grunn til å forvente at hun enten tar ansvaret eller plasserer det der det hører hjemme, med de konsekvensene det får.
Gjorde Solberg det?
Da komitéleder Martin Kolberg (Ap) spurte statsministeren om hun slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, svarte hun, som andre deltakere i høringen, at hun er enig i faktabeskrivelsen. Men at Riksrevisjonens konklusjoner går lenger enn det er hold for i faktagrunnlaget. Det mente Kolberg var bra nok, og en viktig avklaring. Men da høringen nærmet seg slutten, skulle det vise seg at det ikke var nok likevel.
For det første var Solberg ikke enig i at manglene var «svært alvorlig», slik Riksrevisjonen har sagt. Bare «alvorlig». Dessuten mente hun at Riksrevisjonen overdrev når rapporten sier at samarbeidet mellom politi og forsvar er for dårlig. Tvert imot. Det er forbedret, mente statsministeren.
«Statsministeren sier nå at Riksrevisjonen tar feil, helt på slutten av høringen», utbrøt Aps Jette Christensen, men Solberg var ikke enig. «Jeg er uenig i at jeg ikke erkjenner kritikken. Jeg håper Ap kan la være å si det».
Det kan Ap neppe la være å si når komiteens innstilling skal skrives. Av to grunner: For det første sa Solberg tydelig og klart, flere ganger, at hun mener at Riksrevisjonen går for langt i sin kritikk. Hun kan ikke både gi uttrykk for at hun ikke erkjenner kritikken og samtidig be om at opposisjonen ikke påpeker det. For det andre var sikkerhet, beredskap og trygghet en viktig undertekst i valgkampen 2013, da Frp og Høyre vant og overtok etter den rødgrønne regjeringen. Når det nå oppdages feil nesten seks år etter 22. juli, er det umulig å ikke ta den delen av historien med i betraktning.
Erna Solberg avsluttet høringen med å ønske at dette alvorlige temaet ikke blir gjenstand for spill og mistenkeliggjøring. Det er lett å støtte henne i det ønsket. Men faktum er at 22. juli, manglende beredskap og svikt innen politiet er blitt brukt i et politisk spill og til mistenkeliggjøring helt siden 2011. Og der er det nok ikke Ap som har det styggeste rullebladet.