Ingen beredskap mot atomvåpen

Det finnes bare en måte å hindre at atomvåpen blir brukt igjen, og det er deres totale avskaffelse.

I fjor høst drev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sammen med bl.a. NRK en kampanje der man anbefalte folk å ha jod-tabletter og vann mm på lager for en krisesituasjon.

Anbefalingen om jod-tabletter var med tanke på en «atomhendelse» som de kaller det. Det å anbefale jod til barn, unge og gravide, bygger på at det ved en slik «hendelse» slippes ut radioaktivt jod (Jod131) som kan tas opp i skjoldbruskkjertelen, og at det påvirker folks helse, med bl.a. økt kreftrisiko.

Tas jod-tablettene raskt, og før en slik påvirkning finner sted, vil skjoldbruskkjertelen bli mettet med vanlig, ikke-radioaktivt, jod og derfor ta opp mindre av det radioaktive.

Jod-tabletter kan derfor være bra når et nytt kjernekraftverk går i lufta som i Tsjernobyl i 1985 eller Fukushima i 2011, eller om en atomubåt eller et annet atomdrevet fartøy havarerer på norskekysten.

Det som er bekymringsfullt er at DSB også regner detonasjon av kjernefysiske våpen på norsk jord, eller i nærheten, som en «atomhendelse». De mener til og med at faren for en slik «hendelse» er økende, og de er i ferd med å utarbeide et eget scenario for beredskap i tilfelle Norge blir angrepet med atomvåpen.

I 2013 og 2014 møttes representanter for 158 land, i Oslo, Nayarit i Mexico, og i Wien for å drøfte de katastrofale humanitære virkningene av atomvåpen. Landene slo da fast at det ikke finnes noe land i verden som kan gi sine innbyggere adekvat hjelp i tilfelle et eller flere land angripes med atomvåpen. Disse erkjennelsene var det som førte til at vi fikk FNs forbudsavtale mot atomvåpen i 2017.

Virkningene av atomvåpen er enormt ødeleggende for bygninger og all annen infrastruktur, de dreper hundretusenvis, og skader enda flere. De fleste skadene skjer direkte fra eksplosjonen eller fra knust glass og andre løse gjenstander som farer gjennom lufta. Med temperaturer som på solas overflate i kjernen av eksplosjonen er brannskader et enormt problem etter en kjernefysisk eksplosjon. Mange tusen vil ha tredje grads forbrenninger på store deler av kroppen med behov for intensiv sykehusbehandling på en brannskadeavdeling.

I Norge finnes det bare åtte – 8 – sengeplasser ved Haukeland sykehus for slik intensiv brannskadebehandling. Og, dersom Bergen blir rammet, vil hele Haukeland mest sannsynlig være ute av funksjon. Da er jod-tabletter til liten nytte.

I den varslede analysen av et scenario som omfatter bruk av atomvåpen mot Norge, vet vi allerede at det ikke finnes noen adekvate hjelpetiltak for de delene av befolkningen som blir rammet. Det var det enighet om på de humanitære konferansene i 2013 og 2014 med sterk støtte fra det internasjonale Røde Kors (ICRC), Verdens legeorganisasjon (WMA) og de internasjonale legene mot atomkrig (IPPNW).

DSB mener åpenbart at Norge kan bli angrepet med atomvåpen. I det synet får de støtte fra noen av verdens fremste kjernefysikere. De skriver i tidsskriftet «Bulletin of Atomic Scientists» at faren for bruk av atomvåpen aldri har vært større siden den kalde krigen var på sitt verste – og har følgelig stilt sin dommedagsklokke på to minutter på tolv.

Det er en kjempeutfordring at DSB i sin trusselanalyse mener at faren for et atomangrep på Norge er økende. Når de da anbefaler jod-tabletter så gjør de rett og slett ikke jobben sin. Hva burde så konsekvensen av DSBs egen og andres analyse være?

Når en ufattelig katastrofe som det ikke finnes noen adekvat hjelp mot truer, så må DSB anvise hvordan katastrofen kan forebygges. Det kan de ved å anbefale at Norge slutter seg til FNs forbudsavtale mot atomvåpen fra 2017 (TPNW). Med det vil vi være med på å legge press på de ni atomvåpenstatene for nedrustning – slik Ikkespredningsavtalen (NPT) allerede forplikter dem til. Et annet viktig skritt kan være å arbeide for å opprettholde INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa som USA og Russland nettopp har sagt opp.

Norge bør presse på for at atomvåpenstatene skal ta sine atomvåpen ut av alarmberedskap, det vil si at de ikke lenger skal være klare til utskyting på få minutter. Vi må også gå inn for at ingen skal ha førstebruk av atomvåpen som sin strategi, slik NATO har i dag. Et godt råd til USA kan være at de lar være å bruke 1,24 milliarder milliarder dollar på å såkalt modernisere sine atomvåpen – og dermed også gjøre dem mer anvendbare.

Dette er flere mulige skritt på veien for å hindre katastrofen, men til syvende og sist vet vi at det bare finnes en måte å hindre at atomvåpen blir brukt igjen, og det er deres totale avskaffelse.

Vi kan trygt si at DSB i dag ikke har noen adekvat beredskap mot atomangrep og samtidig slå fast at det ikke noe sted i verden er mulig med noen slik beredskap.

Det eneste vi alle kan arbeide for er at atomvåpen avskaffes — før de avskaffer oss.