Ingen barndom i reprise

Barnevernets samfunnsoppdrag er også å samarbeide med andre etater.

Barnevernet er med jevne mellomrom ute i hardt vær. Det handler ofte om at barnevernet enten griper for mye inn, eller for lite, og for sent inn. Høstens kritikk har dreid seg mye om menneskerettighetsdomstolens (EMD) kjennelse i saken der norske myndigheter tillot tvungen adopsjon og ikke respekterte morens og barnets rett til familieliv.

I kjølvannet av slike saker er det forståelig at det reises tvil om barnevernets kompetanse og vidtrekkende fullmakter til inngripen i privatsfæren.

Tilliten til barnevernet svekkes. Avisenes kommentarfelt fylles av sinte stemmer. Senterpartiet tar til orde for å reformere norsk barnevern. 

Les saken her: Senterpartiet vil ha reform av norsk barnevern

Oppi dette er det lett å overse at barnevernet er helt avhengig av å samarbeide med andre etater for å kunne utøve godt barnevern. Å arbeide på tvers av etater og profesjoner er et samfunnsoppdrag for alle som arbeider med velferdstjenester. Det er nedfelt også i barnevernloven.

Likevel er forbedringspotensialet for det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevern og relevante etater stort.

Eksemplene er flere: I Stina-saken, der en ung jente drepte en annen jente på et kjøpesenter, hadde hele 27 instanser vært i kontakt med Stina. Fylkesmannen felte en knusende dom over et oppsplittet hjelpeapparat med etater som ikke samarbeidet.

Christoffer, 8 år, ble mishandlet og til slutt slått i hjel av sin stefar. Mange visste, men det samarbeid som kunne reddet gutten, var fraværende.

I den pågående revisjonen av barnevernloven pålegges kommunen å koordinere det forebyggende arbeidet bedre.

Les også: Vil kvitte seg med kommersielle barnevernsbedrifter

Mange tjenester må samarbeide for å spenne ut sikkerhetsnettet som skal fange opp sårbare barn og unge, sier ministrene Høie og Ropstad (Aftenposten 27.10.).

Barnehagen er en slik tjeneste som barnevernet skal samarbeide meg. 92 prosent av norske barn i barnehagealder, nær 300.000 barn, går i barnehage. Barnehagen er således en viktig arena for barns utvikling. Jeg vil løfte fram tre tilfeller der samarbeid mellom barnevernet og barnehagen er avgjørende for at barn i vanskelige omsorgssituasjoner skal fanges opp og få hjelp.

For det første pålegger barnehageloven barnehagen opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Barnehagens bekymring kan oppstå ut fra hendelser, uforklarlige skader, spesiell atferd hos barnet, hos foreldrene, eller i samspillet mellom dem. Bekymringen kan ha bygget seg opp over tid eller oppstått akutt. Samarbeid med barnevernet vil kunne gi viktig veiledning og trygghet for barnehagen til å sende bekymringsmelding til barnevernet.

For det andre benyttes barnehage som hjelpetiltak i barnevernet. Barnehagen skal f.eks. legge til rette for at barnet får gode lek- og mestringsopplevelser. Når barnehageplass vedtas pålegges barneverntjenesten å følge opp tiltaket, og utarbeide en tiltaksplan. Her er samarbeid mellom de to instansene nødvendig for å vurdere om tiltakene gagner barnet.

For det tredje er tverrfaglig samarbeid nødvendig i tilfeller der barnets signaler er vage, der barnehagelærerens «magefølelse» tilsier at noe er galt, men uten at hun kan sette fingeren på hva.

Barn i dårlige omsorgssituasjoner utvikler ulike strategier for å mestre sin situasjon.

Strategiene kan spenne fra uro, utagerende og destruktiv atferd, til overdrevent tilpasset atferd, preget av passivitet. Der de utagerende barna er lett å få øye på, kan de passive barna med diffuse symptomer være vanskeligere å oppdage.

Barnehagefolk ønsker å hjelpe, men vet ikke alltid hva de skal se etter eller hva de skal gjøre. Tverrfaglig samarbeid kan gi ny innsikt som overskrider den enkelte etats kunnskap og gagne barnet.

Barndommen kommer ikke i reprise. Barn vokser ikke av seg skader forårsaket av dårlige omsorgsbetingelser.

Å arbeide på tvers av etater og profesjoner er et samfunnsoppdrag for alle som arbeider med velferdstjenester. Dette samfunnsoppdraget må tas mer alvorlig slik at utsatte barn – både i barnehagehagealder og ellers – får hjelp.