Debatt

Indoktrinering i skolen

Hvor høyt henger tilliten til lærere, troen på at vi makter å ta de rette valgene. Nye læreplaner med prinsipper og verdier skal forvaltes klokt. Noen mener samfunnet står framfor store omveltninger. Tåler skolen radikale husflidsindianere i fotformsko en gang til? Hvordan angriper vi de store verdispørsmålene neste generasjon må forholde seg til?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Indoktrinering av elevene er kanskje noe av det mest nedrige lærere kan anklages for i klasserommet. Hva nå som vi får nye læreplaner, prinsipper og verdier? Opplæringen skal bygge sin praksis på opplæringslovens formålsparagraf. Den uttrykker verdier som samler Norge. Debatten om ryddingen i læreplanene handler delvis om at kompetansemålene er åpne og generelle. Professor Peder Haug mener i Dagsavisen det nå vil være nærmest fritt frem for lærere å fortolke læreplanen. Leder i samme avis imøtegår kritikken av dette nye store tolkingsrommet, kommentatoren viser mye større tiltro til norske læreres evner, klokskap og fornuft.


Hvor høyt henger lærerens status? utdanningsforskning.no har publisert en oversikt der tillit til læreren topper lista av utdanningsaktørene. Tross dette finnes det eksempler på miljøer og situasjoner der tillit til læreren er begrenset. Hvor fri er læreren egentlig?


I Danmark sier folketingsrepresentant Alex Ahrendtsen (DF) rett ut at det siden søttitallet har vært en stor mistillit til lærerstanden. Fremdeles indoktrinerer enkelte lærere elevene politisk hevder Ahrendtsen og trekker linjene videre til Tyskland i mellomkrigstiden og senere Sovjet.


utdanning.no gjengir en bekymring fra Resettredaktør Helge Lurås. Elevene påvirkes åpenbart, ifølge Lurås er foreldre fortvilet. «Intet sted er sekstiåtternes skygger mer dominerende enn i utdanningssystemet» står det i Resett 8. september 2017 i forbindelse med skolevalgene. document.no er også opptatt av hvordan samfunnsfaglige spørsmål tas opp. Selvsagt med et fordømmende kommetarfelt forfattet av folk som ikke var tilstede. Frps Ketil Solvik-Olsen anklaget i 2009 Siri Kalvig for indoktrinering og vranglære fordi hun holdt kurset «Klimaklok» for lærere. Framtid i nord publiserte i 2016 et debattinnlegg av Jarl Hellesvik med tittel «Indoktrinering inn i barnehagene?» Den nye rammeplanen for barnehagen falt Hellesvik tungt for brystet, særlig temaet samer som urfolk.


I Mississippi måtte lærer Sherre Ferguson slutte på dagen fordi en elev som holdt foredrag om yrket sexolog valgte å tre en kondom på en agurk. Eleven hadde som seriøst mål å bli sexolog og oppgaven inneholdt et element av praktisk innslag. Saken er datert 2015, altså ikke fra gamle dager. Skolemyndighetene har bestemt at sex utenom ekteskapet, det snakker man ikke om, selv på high school. Den høye andelen unge mødre snakker man også lite om.


Motsatt klager sentrale høyrepolitikere på at seksualundervisningen i Norge er for klein. I et faceboockinnlegg lagt  ut i forbindelse med kampanjen «uke sex» snakker stortingsrepresentantene om flaue, kleine, skuffende nedturer. «-da trenger vi dyktige lærere som tør å snakke om kropp, legning seksualitet og grenser» sier Mathilde Tybring-Gjedde og mimrer om plastpeniser med bitemerker. Hårek Elvenes får komme med det eldste «beviset» på lærernes tilkortkommethet med sin historie fra 1971 om torskens gytevandring.


Høyre har en lang historie for å diskreditere lærere, det starter med skriveverkstedene til Unge Høyre som stadig er frampå med sine krav om anonym retting. De kan ikke ha lest vurderingsforskriften særlig nøye. Videre, Erna Solberg som i valgkampen 2013 lanserte «matte nekt» for lærere som ikke videreutdanner seg. Høyrepolitiker Kristin Vinje tar bladet fra munnen i et innlegg i Klassekampen 14. september 2014. -Lærere som ikke har så mange studiepoeng som Høyre har funnet nødvendig betegner hun ufaglærte. Det er snakk om å dekonstruere erfarne lærere med godkjent utdanning i hopetall. Granavoldenerklæringen inneholder også formuleringer som kan peke på ytterligere avskilting av lærere i flere fag. Befolkningen må tro det er en gjeng røvere som har tatt hus i skolen hvis de leser regjeringens uttalelser.


Til gjengjeld forsøker Høyre å konstruere en ny type lærer som ligger utenfor overenskomstene i avtaleverket. Lærerspesialisten skal tres ned over skolene og betales av staten. 3000 superlærere skal gjøre det mer spennende å være lærer.


Sertifiseringsordningen vet vi lite om, den skal utredes. Ser vi til Sverige er et viktig kjennetegn ved sertifiseringen følgende: «En lärare/förskollärare som inte har fått sin legitimation är obehörig – även om hen har pedagogisk högskoleexamen med full poäng i alla relevanta ämnen. Personen får anställas och undervisa högst ett år i taget och måste få hjälp med betygssättningen av en legitimerad kollega.» Statusen i yrket har neppe økt med tiltaket, lærermangelen er stor og ujevn, sertifiserte lærere forlater også grunnskolen. Elever banker også sertifiserte lærere. Mer byråkrati, og en kostnad for læreren står også på baksiden av medaljen.


Tilbake i Norge er kommunen arbeidsgiver for lærere, dette var grunnlaget for å overføre forhandlingsansvaret i 2004. Hvis staten innfører en sertifiseringsordning vil stillingsvernet bli utfordret. Et nytt myndighetsorgan vil skalte og valte med læreren. I Sverige kan man også miste sin legitimation. Vi kan ikke ha det slik at lærere kan miste sitt sertifikat utstedt av staten noe som i praksis gjør at man må forlate yrket hvor man er ansatt i kommunen.


Er tiltaket med lærerspesialist en måte å skvise inn tanken om at de «vanlige» lærerne er ikke bra nok. Altså en problemformulering for at staten må gripe inn og lage flere karriereveier? KS støttet forsøket med lærerspesialist, men stiller krav til at hvis ordningen blir permanent må den innpasses i lønnssystemet. Skal vi ta lærerspesialist på alvor burde det vel være minst en på hver skole i alle fagene, da snakker vi 30-40 000 stillinger lønnet femti tusen over ordinær lønn (for lærere som skal jobbe to timer ekstra hver uke uten at det regnes som overtid). Dette går jo ikke.
 
På Granavolden ble de fire regjeringspartiene enige om  utrede en sertifiseringsordning for lærere og utrede en mulig beskyttelse av lærertittelen. Dette er tankegods fra Venstre. Samtidig unnlater de fire partiene å lukke skoleporten for vikarer som aldri har satt sine bein ved en lærerutdanning.


Heller ikke KrF går fri når det gjelder å sette skolen i et dårlig lys. Hjemmeundervisning ble aktualisert da Knut Arild Hareide fortalte om livet på hjemmebane og skolevalg siden han er far til en femåring. Det går frysninger ned over ryggen min når jeg leser at familien Hareide har redusert tro på den offentlige skolen!


Tilliten til skole og lærer er altså begrenset hos de som styrer og bestemmer. Etter at staten i 2004 lukket døra for lærerne, slik tittelen lyder på den nylig publiserte FAFO-rapporten, ser vi nå en stat som griper inn med stadig nye regler og vedtak. Fra Venstre fikk vi nylig saken om at alle skal på leirskole. Lovforslaget skal sikre retten til leirskole. Kommunene får overført midler, men 20% av elevene kommer aldri ut på leirskole. Staten vil trolig finne stadig flere tiltak for å kontrollere skolen. Dette kan gi elevene stadig flere tester og rektor flere rapporter.


En tydelig stemme i dansk skoledebatt er Niels Christian Sauer. Han parerer anklagen om indoktrinering i et lesverdig innlegg, blant annet ved å hevde: «I øvrigt skal al ståhejet dengang vurderes på baggrund af en folkeskole, hvis marv og ben lige fra fødslen var gennemsyret af chauvinisme, borgerligt menneskesyn og kristelige værdier.» Han trekker også inn den skandaløse reformen i 2013 og avslutter: «Hvor lang tid tror Skaarup, det kommer til at tage, før lærerne har fuld tillid til reformpolitikerne?»


Også i Norge er tilliten mellom lærere, arbeidsgiver (KS) og Kunnskapsdepartementet tynnslitt. Vi kan ane syrligheten i en kronikk skrevet av Lasse Hansen på vegne av KS i november 2015. Dette skjer samtidig som KS og Kunnskapsdepartementet har sitt årlige bilaterale møte. Budskapet fra KS er at kompetanse i skolen er mer enn studiepoeng. Juni samme år kom loven som gav tilbakevirkende krav uavhengig av når læreren hadde tatt sin utdanning. Lovreguleringen kom som en reaksjon på at studieplasser hadde stått tomme fordi kommunene ikke tok seg råd. Dette var noe Erna Solberg drøftet i et representantforslag allerede i 2009-10. Men det var altså lærerne som måtte ta trøkken også denne gangen.


Hva skjedde med statens lærerkurs? Videreutdanning med studiepoeng dekker ikke alle behov for etterutdanning. Retten til etterutdanning har lærere ikke sett noe til. Høyrepolitikerne som kritiserer seksualopplæringen burde heller ha spurt seg; -hva har vi gjort for å forberede læreren på denne viktige jobben? Da hadde nok ikke Mathilde vært like eplekjekk i den videoen. Seksualopplæringen er delvis plassert i naturfag. Da er det interessant å se hva TIMSS 2015 avslører om etterutdanning av norske lærere. Rapporten «Vi kan lykkes i realfag» har et avsnitt (6.2.3) om etterutdanning. Norge dumper i Norden viser diagrammene. Den internasjonale rapporten viser enda tydeligere at norske lærere sultefores på etterutdanning i realfag. Stikk i strid med det politiske budskapet.


Vi ser at det er en uoverensstemmelse mellom læreren, arbeidsgiver og staten på flere nivå. Vi spiller ikke hverandre gode for tiden. Da er det også lett for andre å snappe ballen. Mange står klare til å fortelle lærere hvordan de skal gjøre jobben sin. Alle har jo gått på skole! Skole topper forøvrig sakene som vil bli viktige i lokalvalget. Slaget om velgerne er slaget om skolen.


Nye store spørsmål krever oppdatert kompetanse for lærere, ikke bare på fakta, men hvordan vi skal møte elevene med moderne undervisning om aktuelle emner som utfordrer oss alle. Greta Thunberg har vakt internasjonal oppsikt med sin skolestreik for klimaet. Hun evner å se verden mer i svart-hvitt en de fleste. Hvordan skal vi håndtere det når norske barn begynner å stille de vanskelige spørsmålene? Kan lærere hjelpe barna å organisere klimastreik? Hva med fraværsregelen og engasjert ungdom?

Det holder ikke å brette melkekartonger for å redde kloden!


Ny overordnet del til læreplanen inneholder de verdiene og prinsippene skolen skal legge til grunn. Kap 1.3 handler om kritisk tenking og etisk bevissthet. I forbindelse med fagfornyelsen har flere ytret bekymring for om konkrete historiske begivenheter forsvinner fra «pensum» siden de ikke skrives eksplesitt inn i planene. Tilliten til lærerens dømmekraft, eller trang til å farge historien svikter. Hva vil lærere få lov å si om de globale utfordringene, USA eller Kina? Vår allierte er vår venn - uansett! Laksen vår må ut på markedet.

Kapitalismen, global oppvarming, metan lagret i permafrost, insektdøden, kupromp, ulv eller rødt kjøtt, det er mange saker dagens unge må forholde seg til og utvikle sin etiske bevissthet om. Det er helt klart noen svar på dette som er mer politisk korrekte enn andre. Hvordan skal vi lærere hjelpe barna å handle med etisk bevissthet? Hvor langt kan vi gå før vi sables ned? Er det greit å hevde at klimakampen ikke vinnes ved at alle kjører Tesla til Hafjell?


Raddiser våkn opp! Nå trenger skolen en hær brennesle-te-drikkende husflidsindianere i fotformsko. Trenger barna å se voksne som tydelig gir avkall på weekendreiser til New York? Trenger barn å lære å lappe sine egne klær i skoletiden? Trenger barn å stelle bikuber og hylle insektene i stedet for å be til Gud om god vær? Tåler samfunnet av vi gjør mer enn kritisk tenking? Hva om vi lærere starter med kritisk handling i klasserommet. -Vil vi da bli avskediget på grunn av indoktrinering?

Mer fra: Debatt