Det er trist hvordan noen mennesker får meg til å føle meg uvelkommen i Norge. For en stund siden sluttet jeg å blogge grunnet hatmeldinger fra folk som ba meg dra tilbake dit jeg kom fra.
Jeg fikk også trulser, som at jeg skulle bli slått med øks, om jeg eller andre muslimer nærmet meg.
Jeg får høre at jeg ikke er norsk uansett hvor hardt jeg prøver. At muslimer ikke har noe her i Norge å gjøre. En eldre nabo sa til meg i fjor at han ser det stadig blir flere og flere utenlandske på Ellingsrud. og at det gjør ham redd.
Les også: «Når du er atten år og ungdomspolitiker skal du ikke måtte stå i sånt»
Jeg får spørsmål om hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til å protestere mot hijab, og brenne det i sympati med kvinner i for eksempel Iran. At den «jævla kulturen min» gjør meg så undertrykt at det er synd på meg.
Datteren min fikk for noen år siden slengt en tomflaske i hodet av en mann som ropte «jævla utlending».
Vi fikk høre at hun vil bli oppdratt til å bli en terrorist, av en dame da vi stod og ventet på trikken en gang - da jeg gikk med hijab.
Jeg har tidligere blitt nektet jobb på grunn av hijaben min, og det opplever mine venninner også, men også mine guttevenner som nylig har kommet hit, sliter med å få seg jobb. Ingen vil hjelpe dem å få sin første linje på CVen sin, fordi de ikke har et navn som passer inn i samfunnet.
Men det er ikke bare høyreekstreme som gjør at jeg føler meg ukomfortabel.
Også ekstreme muslimer sier at jeg ikke er bra nok. Fordi jeg går vestlig kledd, og de mener jeg har sviktet dem fordi jeg tok av meg hijaben.
Les også: «Mer enn noen andre har han vist oss dette: Muslimer er ikke farlige»
Ekstreme muslimer som sier at de er villige til å kappe av meg tunga så jeg skal holde kjeft.
Folk sender meg beskjeder hvor de sier de håper jeg gir meg før det er for sent for meg, og at jeg er en skam for muslimer.
Også andre med minoritetsbakgrunn (ikke muslimer) som stempler meg som dum og mindre verdt, fordi jeg er en kvinne som setter det jeg brenner for på agendaen.
De både skriver offentlig og sender meg meldinger om at jeg ikke vet hva jeg snakker om, og indikerer at jeg er hjernevasket av høyreekstreme.
Uansett hva, så blir man angrepet.
Jeg bare forstår ikke hvorfor man ikke bare kan se bort fra det man ikke liker? Gå forbi eller bytte kanal? Rett og slett scrolle videre?
Les også: Restaurantansatt ble bedt om å gå hjem fordi hun ikke ville ta av seg hijaben
Jeg passer ikke inn noen andre steder enn i Norge. Her er jeg oppvokst, og her kommer jeg til å dø. Her ble min datter født og det er her hun tilhører. Selv om jeg «drar tilbake dit jeg kom fra», så vil jeg fortsatt være en utlending der.
Hvis jeg gjør det, hva vil min datter føle det da?
Hun vet ikke om noe annet enn Norge. Det er her hun har venner og familie. Det er her hun har et hjem. Det er dette språket hun kan.
Av hele mitt hjerte håper jeg at all ekstremismen der ute roer seg ned, for jeg ser hvordan det har påvirket samfunnsdebattanter og andre til å rett og slett tie og forsvinne.
Ytringsfriheten er truet, for de som er saklige blir tause, mens ekstremistene (på alle kanter) misbruker denne friheten.
Innlegget ble først publisert på Laial sin Facebookside, og er gjengitt med tilatelse.