Ikke tropenes Trump

Bolsonaros vei til popularitet og hans fiendtlighet mot kvinner, homoseksuelle og fargede kan minne om Trump, men forskjellene er like iøynefallende og skremmende som likhetene.

Kandidaten som leder foran søndagens presidentvalg i Brasil, Jair Bolsonaro, er blitt omtalt som tropenes Trump. Bolsonaro kan minne om den amerikanske presidenten, men forskjellene er også store. Mens Trump hadde den høyt utdannede eliten mot seg, er støtten til Bolsonaro størst hos hvite med høy utdanning og inntekt. Den tidligere offiseren som åpent beundrer Brasils militærdiktatur (1964-1985), er heller ingen politisk «outsider», men har 20 år bak seg som kongressrepresentant. Skulle Bolsonaro vinne presidentvalget kan han bringe Brasil tilbake til et autoritært, mannsdominert elitestyre. Men også om han skulle tape, er utsiktene mørke for landet som for under et tiår siden ble hyllet av norske politikere som det ideelle samarbeidslandet blant de fremvoksende økonomiene.

Benedicte Bull: Latin-Amerikas nye pinse-populisme

Det er ikke noe vanlig valg som finner sted førstkommende søndag. Å velge president, kongressmedlemmer og delstatsguvernører, skjer riktignok hvert fjerde år i Brasil, men opptakten til årets valg har gitt en velgermasse full av forakt for hele politikerklassen. Det begynte med korrupsjonsavsløringer under daværende president Luiz Inácio Lula da Silva fra det brasilianske arbeiderpartiet (PT) (2003-2011). Etter 2015 ble den ene politikeren etter den andre tiltalt, mens daværende president Dilma Rousseff (også PT) ble avsatt ved riksrett i 2016 på grunn av «budsjettsminking» og erstattet med den historisk upopulære, høyreorienterte Michel Temer. Lula ble senere fengslet for korrupsjon, og 31. august falt den endelige dommen som fratok ham retten til å stille til valg. Inntil da hadde han drevet valgkamp fra fengselscella, og ledet soleklart på meningsmålingene.

At det er Jair Bolsonaro som har vunnet på kaoset er skremmende, men kanskje ikke overraskende. Han kom først i medienes søkelys da han som ung løytnant i 1987 planla å bombe militærforlegninger for å kreve høyere lønn. I kongressen har han ikke fått gjennomført mer enn et par ubetydelige lovendringer, men gjort seg kjent gjennom sine hatske utfall mot kvinner, homofile og minoriteter. Hans utsagn om at kvinner bør tjene mindre enn menn; at hans sønner er for godt oppdratt til å velge en svart kvinne, og at det er bedre at et barn vokser opp på gata enn hos homoseksuelle foreldre, er godt kjent. Men det han egentlig har brukt mesteparten av sin karriere på er å forsvare diktatur, bruk av tortur og vold, og et sterkere militær. Ifølge en gjennomgang fra Universitetet i São Paulo er det tema for over halvparten av hans utspill mellom 1987 og 2017. Han siterer gjerne Benito Mussolini, og mener at Chiles diktator Augusto Pinochet burde ha drept flere. Som Pinochet har Bolsonaro overlatt hele den økonomiske politikken til en Chicago-utdannet markedsliberalist, Paulo Gedes.

Hvordan kan nesten en tredjedel av brasilianerne støtte denne mannen med så tydelige fascistiske trekk? Noe av svaret finnes i den tillitskrisen som har oppstått etter korrupsjonsavsløringene som har rammet alle politiske leire. Omfattende vold og kriminalitet er en annen forklaring, selv om de fleste ofrene for den mest brutale volden er fattige og fargede, hvorav få støtter Bolsonaro. Meningsmålingsinstituttet Latinobarometros årlige undersøkelser av holdninger til demokrati gir en annen del av svaret. De har gjennom flere år vist at Brasil er blant landene i Latin-Amerika der demokratiet har lavest oppslutning. Rundt 40 prosent av befolkningen mener at diktatur kan være å foretrekke i mange tilfeller. I 2017 svarte bare 13 prosent av brasilianerne at de var fornøyde med demokratiet. Noe kan også forklares ved religiøse endringer. Langt større andel evangeliske protestanter, enn katolikker, støtter Bolsonaro, og de har vært i fremgang.

At så mange velutdannede brasilianere støtter Bolsonaro kan sannsynligvis forklares med at den liberale eliten, som typisk forakter Bolsonaro og alt han står for, er liten i Brasil (og i alle fall relativt sett mye mindre enn den liberale anti-Trump eliten i USA). Også velutdannede brasilianere har holdninger preget av rasisme, sosial segregering og verdikonservatisme.

Angrepet: Bolsonaro knivstukket under valgkamparrangement

Selv om Bolsonaro nå ser ut til å gå ledende ut av første valgomgang, er det langt mindre sannsynlig at han vinner den neste. Han vil tape mot 3 av de 4 andre kandidatene som har sjanse til å komme til andre runde, ifølge meningsmålingene, inkludert Fernando Haddad (PT), som sannsynligvis blir hans motpart. Han er Lulas’ utpekte etterfølger, men er også svært upopulær hos mange velgere på grunn av PTs omstridte regjeringstid.

Et tap for Bolsonaro, er heller ikke slutten på problemene for Brasil. Enhver regjering må raskt takle kriminalitet og korrupsjon, og en kongress som vil bli et like stort virvar av opportunistiske og bestikkelige småpartier som alltid. Bolsonaro har truet med å ikke anerkjenne valgresultatet, og rykter svirrer om at militæret vil gripe inn om Haddad vinner. Brasil ble lenge omtalt som «fremtidens land». Nå står valget mellom en mørk fortid og en kaotisk nåtid.

Valg: To av tre latinamerikanere velger ny president i år (for abonnenter)