Ikke tro at kampen er over

«Global Gag Rule» kutter støtte til organisasjoner og klinikker i utlandet som utfører eller nevner abort.

Vinterens debatt om fosterreduksjon har tent et brennende engasjement for retten til å bestemme over egen kropp. Stortinget stemte inn endringen i abortloven 13. juni, som innebærer at gravide med flerlinger må møte i nemnd dersom de ønsker å fjerne ett eller flere fostre.

Lovendringen fikk flertall ettersom representantene i regjeringspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet gjennom regjeringsplattformen ble bundet til å stemme for, uansett egen overbevisning. Endringen er den første innskrenkningen i abortloven siden loven ble innført i 1975. 8.-marstoget 2019 ble rekordstort i Oslo, og mange steder har folk tatt til gatene for å vise sin motstand mot lovendringen. Eldre forkjempere for selvbestemt abort har igjen måttet finne frem bannere og gå i tog for rettigheter alle trodde var vunnet.

Les også: Ap om abort: – Tenk sjæl!

Sammen med disse står ungdom som ønsker å stå opp for egne og andres rettigheter. Muligheten for å endre abortloven ble brukt som forhandlingskort av statsminister Erna Solberg, for å få KrF inn i regjeringen. Argumentasjonen om at det bare var språklige og oppklarende endringer har tåkelagt debatten, og har ført til enda sterkere mobilisering.

I USA har flere stater nylig vedtatt nye og strenge abortlover. Flere steder vil det i praksis gjøre tilgang til selvbestemt abort umulig. Nylig vedtok delstaten Alabama en lovendring som forbyr abort etter at fosterets hjerteslag er blitt oppdaget, som er rundt uke seks. I praksis gjør dette selvbestemt abort umulig, da de fleste graviditeter ikke oppdages i tide til å nå fristen. I tillegg er flere livstruende diagnoser som kan ramme fosteret, heller ikke synlig på denne tiden i graviditeten. Dermed blir den såkalte «heartbeat»-loven i effekt et forbud mot abort.

Leger som utfører en abort risikerer å bli straffet med opp til 99 år i fengsel. Delstater som Georgia og Kentucky har introdusert lovgivning som kun tillater abort dersom det er fare for den gravides liv, der det ikke gjøres noen unntak for ofre for voldtekt eller incest.

Les også: Protesterer mot strenge abortlover i USA

De nye abortlovene i delstater vil bli møtt med søksmål, og dermed risikerer de å ende opp i USAs høyesterett. President Donald Trump har klart å få inn flere dommere i høyesterett som er svært tydelige i sin anti-abort-retorikk. Om spørsmålet om «Roe vs Wade» tas opp igjen i den amerikanske høyesterett, står flertallet for loven i fare i møte med dommere som Brett Kavanaugh. Heldigvis er det også sterke aktører som står bak Roe vs Wade.

Sex og Politikks søsterorganisasjon i USA, Planned Parenthood, kjemper dag og natt for både å informere om at lovendringene ikke ennå har tredd i kraft, og for å bekjempe endringene. Trump-administrasjonen har gjeninnført en «Global Gag Rule», som kutter støtte til organisasjoner og klinikker i utlandet som utfører eller nevner abort i sin kommunikasjon til pasienter.

Dette har gitt dramatiske kutt internasjonalt, og gjør arbeidet med å sikre tilgang til trygg informasjon, prevensjon og abort for mennesker i land der dette allerede er risikabelt mye vanskeligere. Vedtaket gjør at organisasjoner har måttet legge ned klinikker som har gitt viktig informasjon og helsehjelp til mennesker i lavinntektsland. Amodefa, Sex og Politikks søsterorganisasjon i Mosambik, har måttet kutte mange tjenester og legge ned klinikker som følge av «Global Gag Rule».

Mange ungdomer på landsbygden i Mosambik står nå uten tilgang til ungdomsvennlige helsetjenester, prevensjonsmidler og trygg abort. Dette er konsekvenser vi ser i flere land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er konsekvenser som provoserer unge i Norge til å arrangere protestdemonstrasjoner. Seksuelle og reproduktive rettigheter må forsvares, både nasjonalt og globalt.

Les også: Trump-kuttene som snudde alt

Historiske fremskritt er blitt kjempet frem de siste årene, for eksempel i Irland der kampen for selvbestemt abort vant frem i 2018. Samtidig ser vi tydelige tilbakeslag over hele verden. Innstrammingen i abortloven i Norge er et resultat av politikk som setter fosterets rettigheter over den gravides. At gravide må møte i nemnd for å få godkjent fosterreduksjon blir som å si at den gravide ikke er i stand til å ta veloverveide avgjørelser selv. I Norge har debatten til dels sporet av.

Trass tydelig kritikk fra det medisinske fagmiljøet, blant annet Helsetilsynet, Den norske jordmorforening og Den norske legeforening, har endringen i abortloven gått gjennom. Debatten ble sentrert rundt fosterreduksjon, der diskusjonen heller burde gå på hvordan sikre retten til selvbestemt abort uten stigmatisering og påleggelse av skyld på den gravide.

Vi må regne oss heldige i Norge. Mange har kjempet for å gi oss retten til selvbestemt abort vi har i dag. Men den er ikke ukrenkelig. Rettigheter som er kjempet frem kan også tapes igjen. Etter de siste årenes debatt om reservasjonsrett og nå fosterreduksjon har tusenvis av unge igjen blitt engasjert i abortsaken. Unge kan ikke lene seg tilbake og akseptere tilbakeslag på retten til å bestemme over egen kropp. Retten til selvbestemt abort må forsvares, enten det er i Norge eller internasjonalt.