Ikke stopp viktig kildetilgang!

Ved å ikke gjøre såkalt pliktavlevert offentlig materiale digitalt tilgjengelig, svekkes tilgangen forskere og studenter må ha til viktige kilder til forskning og dokumentasjon.

Å ta i bruk digitale tjenester, verktøy og registre er selvfølgelig i vår tid, og bidrar til en effektiv og enkel hverdag. Derfor er det oppsiktsvekkende at Kopinor og Forleggerforeningen vil stenge den digitale tilgangen av dokumenter som er gjort allment tilgjengelige i Norge, som Nasjonalbiblioteket besitter. Det bør kulturministeren sette ned foten for.

Ved å ikke gjøre såkalt pliktavlevert offentlig materiale digitalt tilgjengelig, svekkes tilgangen forskere og studenter må ha til viktige kilder til forskning og dokumentasjon. Pliktavlevering er regulert i en egen lov som skal sikre at studenter og forskere kan gjøre bruk av, og forske på den norske kulturarven i form av avisartikler, tidsskrifter og bøker. I dag oppbevares pliktavlevert materiale på Nasjonalbiblioteket og på de fire eldste universitetene.

Men det er ikke bare de fire eldste universitetene som har forskning som sitt samfunnsoppdrag. OsloMet og tallrike andre institusjoner har også stor forskningsaktivitet som krever tilgang til gamle aviser, tidsskrifter, rapporter og bøker. Derfor har Nasjonalbiblioteket, på vegne av Stortinget og regjeringen, løst problemet ved å gi digital tilgang i form av fire lisenser. Det betyr at fire forskere eller studenter kan bruke det samme materialet samtidig, uten at de må reise til Nasjonalbiblioteket eller et av de fire eldste universitetene for å få materialet på papir.

Den digitale tilgangen til pliktavlevert offentlige materiale er en nødvendig og selvfølgelig løsning i vår tid, og sparer ressurser og fremmer kvalitet i forskning og utdanning. Dersom kulturministeren lar denne løsningen få leve, er vi overbevist om at tallene vil vise høy bruk og nytteverdi. Forskere er ikke ute etter å lese de nyeste skjønnlitterære bøkene. Det er den store bredden av historisk materiale de vil ha tilgang til. Dessuten er norske forleggere og forfattere avhengig av at norske forskere også bruker norske kilder.