Administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus, Bjørn Erikstein, beskriver i Dagsavisen-meninger 23.4.2018, hvorfor Aker og Gaustad skal bygges ut og Ullevål sykehus legges ned. Han hevder jeg bruker sterke ord i mitt innlegg 19 april (Dagsavisen), men jeg lurer på om ikke kritiske ord står seg sterkere i denne debatten- på sikt, likevel.
Ansvarsfraskrivelse. Jeg har hele tiden vært enig i at å drive Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet som en eneste stor OUS-fusjon med 40 adresser og «spredt bosetning», varierende og usikkert befolkningsansvar, kontinuerlig nedlegging av sentrale sengeplasser for en voksende befolkning og ansvarsfraskrivelse for store befolkningsgrupper i Oslo, - må være et mareritt for en administrerende direktør. Dette er en selv-villet operasjon som ikke fører til noe godt ettermæle – til tross for alle gode hensikter og til tross for en heiagjeng av alle gode byråkrater, styreledere, helseforetak, helseministre, og andre nikkedukker.
Juks og bedrag i lederfaget. Det har vært fusk i lederfaget både fra styreledere ved OUS, Helse-Sør-Øst og helseminister Bent Høie når de forsøkte snik-nedlegge Ullevål sykehus! Erikstein skriver om Foretaksmøtet med helseministeren i juni 2016 der et fremtidig «målbilde» for OUS ble stadfestet: - utbygging av Aker og Gaustad. Ikke ett eneste ord om Ullevål står i dette dokumentet! Dette kalles vel indirekte tale? Hva skulle skje med Ullevål? Dette har gått mange hus forbi, inkludert mange By- og Stortingspolitikere og befolkningen for øvrig - og det kan kanskje ha vært hensikten? Ullevål sykehus vil være en varm potet som er lett å brenne seg på. Når så helseminister Høie i Stortingets spørretimen 24 april 2018 sier at Ullevål sykehus skal nedlegges og at dette er noe han har «bestemt» i Foretaksmøtet med HSØ av juni 2016, så står det faktisk ikke ett ord om dette i sakspapiret! Var dette en «hysj-hysj»-operasjon?
Helseministeren forsømmer sin informasjonsplikt. Har ikke helseministeren informasjonsplikt overfor Stortinget og befolkningen når det gjelder en så stor sak at landets største sykehus skal legges ned?
- At det største traumesykehuset skal deles opp i sine enkelte faktorer mellom Aker og Rikshospitalet – miste synergien av fler-spesialisert innsats for pasienten - og bli en redusert trafikkfelle mellom Aker og Rikshospitalet?
- At landets eneste Barnesykehus ved Ullevål, spesial tilrettelagt for barn med forskjellige alvorlige sykdommer- er blitt splittet opp og delvis nedlagt i endret bruksmønster og forslummet – og barn overført til en fortettet voksenavdeling ved Rikshospitalet?
- At den glimrende hjerte-thorax-kirurgien ved Ullevål ble til dels nedbygget og paralysert av overføringer og endret operasjonsansvar til Rikshospitalet?
- At de to nevrokirurgiske avdelinger ved Ullevål og Rikshospitalet som begge gikk på effektive høygir ble samlet på Rikshospitalet med plassmangel og redusert effektivitet – og med alle egg i en pott med hensyn til beredskapsansvar?
- At slagpasienter som hadde en rask og helhetlig behandlingsplan ved Ullevål - ble splittet opp mellom Ullevål og Rikshospitalet i henhold til om diagnosen var blødning eller tromber – og havner nå i trafikkfellene mellom Ullevål og Rikshospitalet- og kan få større varige skader?
- At mange gode, effektive og relativt nye klinikkbygninger ved Ullevål (Kreft- isolat- intensiv- operasjon- barneklinikk- osv) blir revet ned – mange milliarder kroner går tapt?
- At mange landsfunksjoner og kompetansesenter ligger ved Ullevål sykehus?
- At Ullevål sykehus fremdeles er den beste, største og mest sentrale utbyggingstomt for sykehus i Oslo?
Hvorfor Ullevål og ikke Rikshospitalet. Ullevål er et sterkt ønsket og nødvendig universitetssykehus for befolkningen i Oslo-området og som landsdekkende kompetansesykehus innen en rekke spesialiteter. Ullevål er stort nok og godt nok, og sammenlignet med Rikshospitalet/Gaustad, egner det seg best for nye bygg og oppgradering av eldre som fremdeles har stor bruksverdi. Arkitektene Dag Hovland og Tor Winsnes har vist til utbyggings-kapasitet, grunnforhold, lokal struktur og verneverdige forhold ved Rikshospitalet og Ullevål.
- Rikshospitalet ligger som en lang tarm i et ulendt landskap med sterk stigning (nivåforskjell på 20-25 meter) og med ikke-utgravde, verneverdige fornminner fra bronsealderen i et tenkt nytt areal! Rambøll arkitektkontor beskriver en ny utbygging av Rikshospitalet som vanskelig, store miljøkonsekvenser og svært høye kostnader! «Rikshospitalet er et ferdig avsluttet bygg – uten naturlige utvidelsesmuligheter» (Winsnes/Hovland). Arealet for mulig utbygging er maksimalt 30-40 000 kvadratmeter, og det er ikke mye for det eksisterende areal som allerede i starten var for lite.
- Ullevål har en flat og nærmest kvadratisk form på ca 350 dekar i dag og er «ideell» for et stort sykehus. «Det kan bygges ut et nytt sykehus her på inntil 400 000 kvadratmeter i nordenden mens det gamle er i full drift» (Winsnes/Hovland).
«Gammel bygningsmasse» ved Ullevål som Erikstein viser til, er delvis vernet. Den egner seg godt til kontorer, men vil aldri bli boliger. Infrastrukturen må oppgraderes og fornyes, men det bør også Rikshospitalets. Gode OUS-prosjekter fra 2009 viser hvordan Ullevål lett og riktig kan bygges ut etter behov. Det forsøkes en svertekampanje for Ullevål lik den som var rundt Nasjonalgalleriet før endelig avgjørelse. I ettertid var gamle Nasjonalgalleriet god som gull (Erling S Skaug, Klassekampen).
Adkomst og beliggenhet av sykehuset. I alle fremtidige planer om offentlige bygg er det tilrådd at de skal ligge sentralt – i nærområdet til aktuell befolkning. Det skal være lett og hurtig tilgang og det skal være miljøvennlig. I dag strever ambulanse og andre med tilgang til Rikshospitalet – bare en vei inn og en vei ut. Sykehuset ligger i utkanten av Oslo og med stor trafikk på ringveiene vil det ta lang tid å komme seg fra Øst til Vest og fra Sør til Nord i Oslo, med ambulanser. Pasientsikkerheten som Erikstein viser til vil lide under valg av beliggenhet og tilgang til akuttsykehus. Ved Ullevål er det innkjørsel via flere alternativer- og flere kan lages etter behov fordi det er flat struktur og mange tilstøtende gater i alle retninger.
Politikerne må forstå hva som foregår og stille spørsmål om planene til Erikstein. Planene mangler utredning, dokumentasjon, samfunnsøkonomiske perspektiv, evaluering av pasientgrunnlaget og befolkningsveksten i henhold til sykehuskapasitet i Oslo-området.
Det viktigste er imidlertid at pasientene- brukerne er ikke inkludert i sykehusplanene. De skal holde seg hjemme og være «moderne brukere med moderne teknologi» - stille sin egen diagnose og være egen terapeut på telefon og internett med «kontormennesker» ved Rikshospitalet. Da vil antall pasientsenger ytterligere reduseres – også levetiden for en del av de mange enslige, dårlige og skrøpelige menneskene i Oslo som trenger ei sykehusseng.