Ikke skyv Nav foran dere

Politikerne som har stemt for de nye AAP-reglene må rekke hånda i været, mener Torgeir Homme.

Innleggets forfatter er nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) i Nav.

Nav-direktør Sigrun Vågeng beklager i Dagsavisen at manglende vedtak på arbeidsavklaringspenger (AAP) går ut over enkeltmennesker. Det er godt at Nav-direktøren forsikrer at Nav har full prioritet på å komme à jour, men hvorfor kom Nav bakpå i første omgang? Det bør ikke herske noen tvil om hvor ansvaret ligger. Både når det gjelder de som venter på vedtak og de som ikke lenger har rett på AAP. Politikerne som har foreslått og stemt for de nye reglene for AAP bør rekke hånda tydelig i været og ikke skyve verken Nav-direktører eller andre Nav-ansatte foran seg.

Dagsavisen mener: Det hjelper ikke å si sorry, Nav

Og den hånda kan de gjerne holde i lufta, for det vi ser nå er bare begynnelsen på det som snart treffer flere. Mange mottakere av AAP har nemlig fortsatt vedtak etter gamle regler, og har foreløpig ikke kjent konsekvensene av lovendringen. Det er i løpet av året som kommer at mange flere vil møte den nye virkeligheten. Det sosiale sikkerhetsnett som folketrygdloven var ment å være har fått en radikal økning i maskevidden. Nesten 17.000 færre mottar AAP enn i måneden før det nye regelverket begynte å virke. Staten sparer penger på en budsjettpost, men til hvilken pris?

Hauglie svarer: Vi har ikke planer om å gjøre justeringer

Jeg tenker ikke første og fremst på prisen i skattekroner. Det regnestykket er nemlig høyst usikkert. Utbetalingene til AAP går selvfølgelig ned, men de kommunale utbetalingene til sosialhjelpsstønad øker kraftig mange steder. Tall fra Nav viser at av de som mistet AAP i utgangen av 2018 var det flere som gikk over på uføretrygd enn ved utgangen av 2017, og andelen som var i jobb etter seks måneder har gått ned med nesten 3 %. Dersom noen trodde at alternativet var å gå ut i jobb, er det altså ingenting som tyder på at det stemmer.

Langt mer alvorlig enn forskyvningen mellom budsjettposter er prisen som enkeltmennesker må betale. Noen har måtte selge eiendeler, andre hadde ikke råd til julegaver og for mange er veien til en jobb lengre enn noen gang. Det er fullt forståelig at disse menneskene vil uttrykke sin fortvilelse og misnøye over det nye regelverket, og mange Nav-ansatte har det samme behovet.

Les også: Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver

Begrunnelsen for å redusere maksperioden fra fire til tre år var å hindre at noen skulle gå unødvendig lenge på ytelsen. Det er feil medisin. Er du ikke lenger syk og klar for å gå tilbake til vanlig jobb er både tre og fire år for lenge. Så lenge regjeringen bevilger nok penger til Navs oppfølging, vil denne gruppen få avsluttet AAP til rett tid. Om maksperioden er tre, fire eller 100 år er helt uvesentlig i en slik situasjon. Maksperioden er ikke for dem som har behov for en liten ekstraperiode for å fullføre behandling etter at sykepengeperioden er utgått. Lovendringen rammer de med behov for lange løp.

Nav-direktør Sigrun Vågeng: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak

Og de finnes. Spesielt unge kan være i den situasjonen. Vi har suksesshistorier med unge brukere som har blitt arbeidstakere og skattebetalere etter å ha gått på AAP i både fem og seks år. Nettopp fordi behovet for avklaring og oppfølging kan vare lenger enn både tre og fire år er det den andre endringen i regelverket som er mest alvorlig. Endringen av unntaksbestemmelsene har fratatt Nav-veilederne så godt som enhver mulighet til å ta til følge behovet for lengre løp.

Det er lettvint blitt sagt at regelendringen er på sin plass siden de fleste ikke trenger fire år på å avklare arbeidsevnen. Men det som virker tilforlatelig er i virkeligheten uttrykk for en farlig tanke om velferdsstaten: Det holder at den er tilpasset «de fleste». For en ung person med uklart sykdomsbilde som går inn døren på et Nav-kontor, kan veien til arbeid være lang. Det kan være behov for langvarig behandling, kvalifisering og oppfølging mot arbeid. Dette kan ofte gjøres parallelt, men noen ganger er det ikke mulig. Og hva hvis noe går galt underveis og vi ikke lykkes første gang? Med dagens regelverk sier vi som samfunn følgende: Du misbrukte din sjanse. Ha det bra og lykke til videre.

Med gode unntaksbestemmelser kan vi holde på håpet, og vi kan gi den unge personen en sjanse. Vi kan fortsette å jobbe for å kvalifisere, forbedre sykdomsbildet og ha en plan om fremtidig arbeid. Det er ikke behov for å tilkalle matematisk ekspertise for å velge mellom to ekstra år på AAP etterfulgt av 40 år i arbeidslivet på den ene siden, og to færre år på AAP og 40 år som uføretrygdet på den andre.

Nå er situasjonen dessverre slik at selv om behovet for å gjøre unntaksforlengelse er åpenbar, så må vi gi avslag. Regelverket mangler rom for skjønn, slik blant annet Oslo-advokatene tidligere har satt fingeren på. Vi som jobber i Nav er stolte forvaltere av velferdsstaten, og mange har tatt jobben nettopp grunnet et ønske om å hjelpe mennesker som av ulike årsaker trenger bistand. Det er fortvilende å skulle forvalte et regelverk som ikke fanger opp brukernes behov, men vi har ikke noe annet valg enn å forholde oss til det politikerne vedtar.

Til slutt skal jeg kommentere arbeids- og sosialministerens utspill om at det er uakseptabelt at Nav-brukere mister sin inntekt uten varsel. Det er jeg selvsagt enig i, i likhet med alle andre. Grunnen til at det er slik er imidlertid ikke vanskelig å finne, og kan i tillegg spare ministeren arbeidet med å forberede svar til spørretimen om lange saksbehandlingstider på klagesaker. Det handler om den jevne årelatingen av statlige virksomheter som har funnet sted de siste årene. Hva tror egentlig politikerne skjer når de hvert år uten mål og mening kutter og kutter i våre bevilgninger? Vi har ingenting å gå på lenger. Saksbehandlingskøene vil fortsette å vokse og oppfølgingen vil svekkes dersom kuttene fortsetter.

Sett i lys av dette er det kanskje ikke så rart at man samtidig finner måter å redusere antall personer som mottar AAP på, men det fører til at syke mennesker må stå med lua i hånda. Det er ikke akseptabelt for oss i NTL Nav.