Ikke skyt budbringeren!

Vi i Wolt tar gjerne en diskusjon om tjenesten vår og måten vi jobber på, for online matlevering er en ung bransje.

Wolt har som mål å bli den beste matleveringstjenesten i Oslo, og vi er i en læringsfase på hvordan vi kan drive på en bærekraftig og rettferdig måte.

Vi brenner for at Oslofolk skal få burgeren levert varm og med et smil. Grunnen til at vi er størst i Norden, er at vi er et tech-selskap som har utviklet et unikt system for matlevering.

Vår forretningsmodell fører med seg nye arbeidsformer. Som bud kan man jobbe når man vil og for hvem man vil, en frihet mange ønsker.

Les også: Disse sykkelbudene må betale pensjon, utstyr og sykelønn selv

I enkelte land har dette fått negative konsekvenser, og her hjemme har Foodora gjort seg noen dyrekjøpte erfaringer som også vi i Wolt kan lære av.

Men heller ikke hos Foodora er alle budene fast ansatt. Dette er ikke en svart-hvitt verden hvor svaret er fast ansettelse eller ingenting.

I Dagsavisen 5. desember fremstilles derimot budene våre i tekst og en ganske brutal tegning som «Døden bak rattet».

Les kommentaren: «Det måtte jo skje. Foodora vant en historisk seier, og nå kommer konkurrenten ridende»

Dagsavisens skyter på budene - de samme menneskene vi antar Dagsavisen forsøker å støtte. Det er grovt og gir lite verdi utenom å skape overskrifter.

For her  snakker vi om folk som jobber frivillig etter sin egen timeplan. Et bud kan bestemme seg for å gå online nå og begynne å tjene penger.

Man kan også dra på ferie i to uker uten å gi beskjed. Vi tror denne typen fleksibilitet er bra for uavhengige mennesker som vil spe på inntektene for eksempel til studier.

Denne typen arbeid er ikke for alle. Og ja - vi må sørge for at fleksibiliteten er kombinert med sosiale sikkerhetsnett. Vi i Wolt er ikke mot tariff. For oss er det ikke et spørsmål om fast ansettelse, men fleksibilitet.

Vår etterspørselskurve følger folks rumlende mager - mange bestiller rundt lunsjtider og middagstider.

Den tradisjonelle ansettelsesformen er vanskelig å tilpasse til dette, men det forhindrer ikke etterspørselen. Vi har fått over 3000 søkere til rollen som bud- og i vår undersøkelser sier 8 av 10 bud at en viktig grunn til at de ønsker seg til Wolt, er fleksibiliteten.

Valg av selvstendig næringsdrivende bud som modell her i Norge gir en ettertraktet gjensidig fleksibilitet. Men den kommer åpenbart med utfordringer som at budene må står for sitt eget sikkerhetsnett i form av sykepenger osv.

Den overfører også mye administrativt ansvar og innbetaling av skatt til budene.

Dette har vi lyst å se på hvordan vi kan gjøre på en bedre måte og vi er i diskusjon med relevante samfunnsaktører om dette. I andre nordiske land kan vi som selskap betale inn eller innrapportere skatt på vegne av budene som jobber som selvstendig næringsdrivende.

Kan vi gjøre det samme her? Vi ønsker å beholde den gjensidige fleksibiliteten men samtidig bedre sikre sikkerhetsnettet til våre bud.

Dagsavisens kommentator Jo Moen Bredeveien tar en ironisk tone rundt våre norske verdier. Wolt har en ledergruppe som hver sitter med mangeårig erfaring fra ledende norske selskap.

Så jo, vi har norske verdier. Vi ønsker at alle som jobber med eller for oss skal ha det godt på jobb. 

Vi har ordninger som gjør at våre bud kan tjene godt. Det er kanskje ikke for alle, men det er attraktivt for mange. Sushien din blir kanskje levert av studenten som kombinerer Wolt med lesing, men skal ta helt fri når det er eksamen og juleferie.

Eller kanskje får du pizzaen din levert av snekkeren som står mellom to jobber. Det vi derimot har lite av, er mennesker som ikke har andre jobbmuligheter. 6 prosent av våre bud sier det er tilfelle. Vi overvåker kontinuerlig lønnsnivået og har anonyme undersøkelser på trivsel og kommisjon.

Vi er hele tiden i dialog og kan justere.

Norge endrer seg raskt som følge av teknologi og innovasjon. Vi vil gjerne invitere Jo Moen Bredeveien til å møte oss siden vi er del av den nye teknologien som driver endringene.

Kanskje han vil komme og følge våre bud på jobb? En arbeidshverdag som er organisert annerledes enn hans egen, også kan være en god arbeidsplass.

Et arbeid som gir livskvalitet og lønn. Ikke et arbeid som fortjener å bli fremstilt som døden selv.