Avgjørelse om riving av Y-blokken er ikke demokratisk fundert. Siden 2011 har vurderinger av Y-blokkens bevaringsverdi fra Riksantikvaren, Byantikvaren og kommunale etater i Oslo ikke blitt tatt inn i planprosessen i tråd med Plan- og bygningsloven og nasjonale føringer for kulturminneforvaltning. Departementet besluttet at Y-blokken skulle rives på grunnlag av en konseptvalgutredning som ikke har vært gjenstand for høring, før reguleringsplanen for kvartalet ble lagt fram i 2016.
I høringsuttalelsen til OAF 26.10.2016 uttalte vi følgende:
«Planforslaget er håndtert som en intern oppgave av statsforvaltningen, slik evalueringskomiteen for parallelloppdragene advarte imot. Dette står i sterk kontrast til departementets uttalte vektlegging av en åpen og demokratisk prosess. Dessverre synes også reguleringsforslaget å bære tydelig preg av å være startet i feil ende, med innledende premissgivende vedtak fattet uten en vurdering av deres helhetlige konsekvens.»
Y-blokkens skjebne var alt forseglet ifølge Statsbygg. Innsigelser til rivning ble avvist med henvisning til at vedtaket allerede var fattet av Regjeringen. Høringsrunden hadde derfor ingen funksjon. Y-blokkens skjebne var derfor ikke del av parallelloppdraget i 2015 eller arkitektkonkurransen i 2017. Det burde den vært. Styret i OAF mener at måten beslutningen er tatt ikke er demokratisk, uansett om man mener at Y-blokken skal rives eller bevares.
Regjeringen utgjør ikke alene staten. Ifølge landets maktfordelingsprinsipp skal Regjeringen utøve, mens Stortinget skal vedta, bevilge og kontrollere. Også Regjeringen må følge statlige vedtatte spilleregler. Dersom Statsbygg og departementet planlegger å rive Y-blokken i 2018, fratas Stortinget mulighet til å utøve sine bevilgende og kontrollerende oppgaver i 2019,- og sjekke om rivning er i strid med nasjonale føringer for statlig kulturminneforvaltning, og økonomiske konsekvenser.
Det er derfor konstitusjonelt galt å rive Y-blokken før Stortinget har behandlet Regjeringskvartalet.
Som arkitektforening reagerer vi på årsaker til tvil rundt gjennomføringen av konkurransen. Arkitektkonkurranser er ressurskrevende for deltakerne. Hvis det kan sås tvil om resultatet, risikerer man å kaste bort store mengder verdifullt arbeid. Det er synd for alle som har bidratt i prosessen og på dem som venter på gjenoppbyggingen. Spørsmålene rundt gjennomføring av konkurransen svekker også etter vårt syn avgjørelser som tidligere er tatt i løpet av prosessen.
Y-blokken og Høyblokken er symboler for bygging av etterkrigstidens velferdsstat. Angrepet 22. juli 2011 rettet seg mot et viktig symbol for oppbygging av velferdsstaten i Norge etter krigen. Skal bygg fra epoker og viktige hendelser i Norge bare forsvinne, eller er historiske bygninger en del av landets kultur-, miljøsatsing og arkitekturpolitikk i henhold til nasjonale føringer? Skal disse føringene fravikes uten demokratiske høringer i opinionen?
Styret i Oslo Arkitektforening krever uavhengig gransking av prosessen rundt regjeringskvartalet for å sikre bedre forankring av arkitektkonkurranser i framtida. Spørsmålene som har kommet opp er prinsipielt viktige også for fremtidige konkurranser. Uavhengig av prosessen så langt mener vi at vi også må se framover og diskutere regjeringskvartalet som et stort byutviklingsprosjekt i Oslo. Hvordan krav til sikkerhet preger byen, hvordan kvartalet kan tilpasse seg byen som form og skape et nytt lag i historien uten å forringe det som er der fra før og hvordan de som jobber i regjeringskvartalet skal delta i byen er spørsmål vi mener fortsatt må debatteres.
Vi oppfordrer vinneren av arkitektkonkurransen og Statsbygg å legge opp til en åpen prosess og delta i debatten. OAF vil rette søkelys på prosessen videre i et åpent møte våren 2018.