En mer krevende lærerutdanning og nedskrivning av studielån er noen av tiltakene som skal gi enda flere lærere i fremtiden.
I en leder 24. juli bruker Dagsavisen gamle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) når det gjelder behovet for lærere i fremtiden. SSB publiserte i oktober 2016 nye framskrivninger som viser at i stedet for en lærermangel på 38.000 i 2025, er anslaget nå 3.200 grunnskolelærere i 2020 og 2.600 i 2040. Samme analyse viser at det vil være et overskudd av lærere med praktisk-pedagogisk utdanning.
Selv om det er flere som har fått tilbud om plass ved lærerutdanningene til høsten, så har rekrutteringen til læreryrket i mange å vært for lav. Vi ønsker flere søkere og mer konkurranse for å komme inn. Spesielt gjelder det for lærerutdanningen for de yngste barna.
Derfor har regjeringen, sammen med samarbeidspartiene, innført ordninger som betyr det at enkelte av de som starter på lærerutdanningen til høsten kan få halvert studielånet når de begynner som lærere. I tillegg styrker vi utdanningen av fremtidige lærere med masterutdanningen for alle som vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen. Det betyr også at startlønnen øker.
Dagsavisen er også opptatt av å fjerne tidstyver i skolen. Det er vi også . Derfor er rapporteringen inn til Grunnskolens Informasjonssystem forenklet, antall skriftlige underveisvurderinger er redusert, obligatoriske kartleggingsprøver på VG1 er omgjort til frivillige læringsstøttende prøver, og kravene til skriftlig dokumentasjon i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn er forenklet. Samtidig er det mange tidstyver som er lokale og som må løses lokalt. Det arbeidet må gjøres i kommuner og fylkeskommuner slik at lærerne får brukt mer av tiden sin på å undervise.