Debatt
Ikke la dere skremme av Sylvi, Ap!
Frps skremsler om grønn industri er ingen grunn til å forlate egne valgløfter.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I forrige valgkamp gikk statsministerkandidat Jonas Gahr Støre ut med høye ambisjoner og løfter om en «nyindustrialisering» av Norge. Men i denne valgkampen er det få grønne løfter, og det kan virke som Ap har latt seg påvirke av Fremskrittspartiets angrep på regjeringens grønne industritiltak.
For hvordan gikk det egentlig med løfter fra forrige valgkamp? I mai gikk finansminister Jens Stoltenberg ut og sammenlignet grønn industri med dotcom-kollapsen, en serie konkurser i nye og overvurderte internettselskaper i 2000.
En uke etter lyste regjeringen ut et lenge ventet prosjekt for flytende havvind på norsk sokkel, Utsira Nord. Prosjektet er i tråd med Støres løfter i valgkampen i 2021 om en nyindustrialisering av Norge, senere nedfelt i «Veikart 2.0: Grønt industriløft».
Annonse
Sammenlikningen med dotcom-boblen er interessant. For selv om noen av selskapene kollapset, så overlevde internett og nettbaserte selskaper er i dag blant verdens største.
Spørsmålet i dag er hvilke deler av grønn industri som kan overleve en forbigående stillstand. Utsira Nord-prosjektet er mindre og kommer senere enn regjeringen varslet i utgangspunktet. Samtidig er det et viktig svar på Sylvi Listhaugs gjentatte angrep på regjeringens grønne industripolitikk.
Svaret er ikke å fortsette som før.
Kritikk av regjeringens satsing på grønn industri har blitt en viktig sak for Frp. Anklagene har to ankepunkter: 1) Satsing på grønn industri er dårlig klimapolitikk og 2) det er sløsing med skattebetalernes penger. Men begge poengene bommer på mål.
Målet med å støtte ny grønn industri er ikke umiddelbare klimakutt, slik Frp framstiller det, men bærekraftig eksportindustri i framtiden. Oljen er vår dominerende inntektskilde i dag, men vil bli mindre viktig i årene som kommer uavhengig av hva Frp måtte ønske.
Annonse
Rundt 100.000 arbeidsplasser må endres eller skapes. Havvind er ett av regjeringens forsøk på å skape arbeid og framtidig inntekter.
Det andre elementet i Frps kritikk er at regjeringen sløser med skattebetalernes penger fordi de nye grønne prosjektene ikke er umiddelbart lønnsomme. Men verken kapital, leverandører eller markeder er klare.
Teknologiutvikling og industrireising tar tid, lønnsomhet kommer på sikt. Det er nettopp derfor staten spiller en viktig rolle i å støtte opp om og utvikle ny grønn industri.
Vi har ingen garanti for at Utsira Nord faktisk blir bygd ut. Statkraft har trukket seg fra havvind. Hvis regjeringen mener alvor med prosjektet, må de si høyt at det primære formålet med flytende havvind verken er kraftproduksjon, klimakutt eller inntekter.
Annonse
Statlig støtte til flytende havvind handler om å lage et hjemmemarked for norske leverandørselskaper, slik at de kan utvikle teknologi og kompetanse, redusere kostnader, skape arbeidsplasser og skaffe et forsprang innen internasjonal energiproduksjon. På sikt vil det kunne bli en stor eksportnæring, bygd på skuldrene av dagens oljeindustri.
Statlig støtte til havvind er ikke en ren utgift, men en investering i den industrien vi skal leve av i tiårene som kommer.
Frp er høylytte i sin kritikk av grønn industri, men svak på egne løsninger. Partiets foretrukne klimapolitikk er å kjøpe klimakvoter i utlandet, noe som i realiteten er finansiering av industriutvikling i andre land.
Hvorfor FrP mener det er bedre enn å utvikle norsk industri, er vanskelig å forstå.
Annonse
Listhaugs industripolitikk handler om å fortsette som før, som betyr mer olje og gass. Å fortsette som før når både samfunn og marked er i rask endring er en oppskrift på økonomisk krise på sikt. Uten nye næringer utenfor olja får vi industridød om to tiår.
Det vi kan lære av krisa i grønn omstilling, er at markedet ikke har klart å levere omstilling på egenhånd. Risikoen er for stor og fortjenesten for liten.
Svaret er ikke å fortsette som før, men å utvikle en aktiv industripolitikk som sørger for at Norge har industri, arbeidsplasser og inntekter i årene som kommer.
Havvind er ett eksempel der Norge kan klare å utvikle en ny industri, men bør ikke være det eneste vi satser på.
Annonse
Arbeiderpartiet må ikke la seg lamme av kritikken fra Frp. Både valgløftene fra 2021 om en ny industrireising i Norge og de ambisiøse tiltakene er gode. Hvis Arbeiderpartiet vinner valget til høsten, må de levere på løftene.
Å lykkes med industriutvikling er krevende, dyrt og risikabel. Men det er også tvingende nødvendig. Det er også naivt å tro at Norge skal klare det uten aktiv statlig støtte.
