Kronikken er skrevet i samarbeid med Thea Ebbing Skavlan og Ingrid Viste, begge masterstudenter i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
I løpet av det siste året har det blitt publisert 422 norske nyhetssaker om «hevnporno». Det kan se ut til at begrepet genererer klikk i norske nettaviser, men det som skjuler seg bak fenomenet, finnes ikke sexy.
Hevnporno brukes som et paraplybegrep for noe annet enn hva det innebærer, nemlig spredning av intimt innhold på nett uten samtykke.
Slettmeg.no håndterte i 2015 7.826 saker. Det var en økning på 38,5 prosent brukere av nettsiden fra 2014 til 2015. I Barn og Mediers rapport fra 2016 kommer det fram at distribusjon av nakenbilder blant unge har økt kraftig siden sist undersøkelse i 2012. Den viser at 1 av 10 barn i alderen 13–16 år oppgir å ha sendt nakenbilder av seg selv i løpet av det siste året.
Som i den virkelige verden kan man også på nett oppleve alt fra seksuell trakassering og uønskede tilnærmelser til seksuelle overgrep og utpressing. Vi snakker her om et spekter av ulike opplevelser som kan spenne fra snikbilder i skoledusjen, hacking av skytjenester, til seksuell utnytting på nett.
Det sier seg selv at alt dette ikke fanges opp av begrepet «hevnporno», og dette mener vi er problematisk. For nei, alle er ikke hevngjerrige ekskjærester.
At vi har fokus på spredning av intimt innhold på nett uten samtykke, er bra og viktig. Men en større bevissthet rundt hva man kaller dette, er også helt nødvendig.
«Hevnporno» er misvisende nettopp fordi det ikke dekker de faktiske hendelsene og erfaringene bak fenomenet.
For det første innebærer ikke spredning av bilder uten samtykke nødvendigvis et hevnmotiv. Sending av nudes er en stor del av unges virkelighet og å dele et bilde videre uten samtykke kan ha bakgrunn i uvitenhet eller ubetenksomhet.
Begrepet hevnporno kan også høres så fælt og fremmed ut at det er lett å ta avstand til det. På den måten kan det tilsløre det faktum at også du – ja, vi snakker til deg som fikk tilsendt et nakenbilde av en venn i helgen og viser det for gøy mandag morgen – begår et lovbrudd.
For i likhet med at det ikke nødvendigvis er hevn som ligger bak, så er det heller ikke porno. Ifølge Store norske leksikon er pornografi «fremstillinger som søker å virke seksuelt opphissende». Det å koble et begrep som pornografi opp mot den krenkelsen nakenbilder på avveie kan innebære, gir feilaktig inntrykk av at den avbildede er en frivillig aktør og at personens deltakelse er et bevis på samtykke, noe som ikke er tilfellet. Bildet kan ha blitt tatt for å virke seksuelt opphissende i utgangspunktet, og det er fint, naturlig og helt lov.
Å benytte Internett som arena for seksuell utforskning er normalt og kan være en god mulighet for unge å kjenne på egne grenser. Videre spredning er derimot ulovlig og svært problematisk.
Vi må bare innse det: unge kommer til å dele lettkledde bilder av seg selv på nett. Internett er en del av store deler av våre liv, også våre underliv. Derfor holder ikke rådet man gir unge om å ikke dele bilder av seg selv på nett mål. Det er behov for bevisstgjøring og oppfordring til digital dømmekraft fremfor påføring av skam og skremsel på ofrene.
Hvis man skal snakke om skyld, må skylden plasseres der den hører hjemme, nemlig på dem som deler bildet videre. Problemet er at mange ikke tenker over hvor alvorlig det er å dele slike bilder videre, og det er her det må skje en holdningsendring. Vi mener språket er et lurt sted å starte.
Media har stor definisjonsmakt når det kommer til måten vi omtaler og forholder oss til fenomener. Det har også lovverket. I retten beveger man seg nå bort fra å benytte ordet «pornografi» både når det gjelder nakenbilder uten samtykke og distribuering av seksualiserte bilder av barn. Dette er fordi ordet «pornografi» kan virke misvisende.
Og mens vi er inne på det: selv om det finnes lover som rammer spredning av intimt innhold på nett uten samtykke, har vi ikke lover som er ment å regulere akkurat dette i Norge i dag. Det har land som Tyskland, Belgia og Storbritannia.
I Danmark ble strafferammen for nakenbilder på avveie uten samtykke nylig hevet fra seks måneder til to år blant annet for å sende et tydelig signal om alvorlighetsgraden av slike krenkelser på nett. Vi mener at en rettsliggjøring bør skje også i Norge enten det innebærer flere saker for domstolene, endring i lovverket eller nytt lovverk.
Kunnskap må spres for å unngå at spredning av intime bilder på nett uten samtykke skjer i utgangspunktet, og rettssystemet bør sørge for at slike handlinger får konsekvenser hvis de først er begått.
For å oppsummere: de fleste delinger av nakenbilder uten samtykke er verken hevn eller porno.
Spredning av intime bilder på nett uten samtykke er et nytt fenomen, og det er kanskje ikke så rart at det ikke er tilstrekkelig artikulert i offentligheten. Forhåpentligvis er denne tilsløringen av fenomenets egentlige innhold kun startvansker. Vi mener like fullt at et mer presist språk vil gagne oss alle fordi det vil spre kunnskap om fenomenets alvor og utbredelse. En rettsliggjøring vil også kunne bidra til bevisstgjøring rundt intimt innhold på nett uten samtykke samt sørge for at å spre nakenbilder uten samtykke får konsekvenser.
Og du, ikke vær den som sprer nakenbilder videre.