Det er noen viktige spørsmål som mange folk spør seg selv hele livet. Hvem er vi? Hva er vår identitet? Hvor hører vi til? Hva tilhører oss? Må vi i det hele tatt tilhøre noen? Må vi tilhøre noe? Tilhørighet er avgjørende for vår følelse om hvem vi er og også for vår oppfatning om hvem de andre er. "Reisen" for å finne identitet og tilhørighet, kan ofte være en kamp. Et grunnleggende eksistensielt spørsmål som mennesker spør seg, er hvem de egentlig er versus som andre vil at de skal være.
Vår følelse av identitet og tilhørighet, er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, inkludert våre erfaringer, relasjoner og vårt miljø. Vi kan, i mindre eller større grad, definere oss selv med referanse til andre. Tilhørighet handler grunnleggende om å ha en identitet og identitet handler grunnleggende om å ha tilhørighet. Det kan være tilhørighet til et sted og/eller en sosial og/eller kulturell gruppe. En identitet forteller om hvem eller hva en person er. Din identitet og dine identiteter, definerer hvem du er. Identitet er en selvrepresentasjon av personens interesser, relasjoner, sosiale aktiviteter og mye, mye mer.
Spørsmålet om identitet og tilhørighet er av eldgammel opprinnelse, og vil fortsatt være av overordnet betydning så lenge det finnes mennesker. Folk har ikke bare en konkret identitet. I ulike situasjoner kan vi endre vår identitet eller ”gå inn i” andre identiteter i henhold til kontekst, miljøet og ulike mennesker vi omgås med.
Hvis mennesker ikke klarer å finne en følelse av tilhørighet, kan isolasjon og depresjon bli resultatet. Men det er også de som ikke har noen tilhørighet og som faktisk føler seg frigjort av sin uavhengighet. Det kan være på grunn av deres ønske om å gjøre opprør fra gruppepress og fra familie, tradisjon eller venners forventninger.
Alt og alle kan påvirke en persons identitet og tilhørighet. Noen påvirkninger kan være store, mens andre påvirkninger være mindre. For forskjellige mennesker, kan den samme opplevelsen påvirke dem ulikt. Selv om vi alle lever i samme verden hvor mange av våre erfaringer kan overlappe og bidra til å skape en felles kollektiv identitet og tilhørighetsfølelse, er vi også unike fordi de utallige deler av våre liv og individuelle erfaringer til sammen skaper vår egen særegne individuelle identitetsstruktur.
Samspillet mellom den individuelle identitetsstrukturen og den kollektive eller fellesskapsorienterte identiteten, kan noen ganger være sammenfallende og andre ganger ikke. Sammenfallet, individuelt og kollektivt, kan være relativt uproblematisk, mens for andre igjen er det ikke sammenfall og forholdet mellom fellesskapsidentitet og indivudell identitetsstruktur kan være komplekst og by på store utfordringer.
Problemet er når følelsen av manglende tilhørighet og uklar identitetsstruktur gjør seg gjeldende. Selv om en person innehar mange identiteter som følge av deltagelse på ulike arenaer, er det noen identiteter som er mer fremherskende enn andre. Fellesskapsidentiteter knyttet til tilhørighet til religiøse fellesskap eller til bestemte kulturer, etnisiteter eller nasjonaliteter, er eksempler på dominerende identiteter. Den kjønnede identitet som henholdsvis mann eller kvinne, er også en slik dominerende og fremtredende identitet, en identitet som spesielt blir tydeliggjort og aktualisert i forbindelse med spørsmål om transseksualitet og programmer som ”Født i feil kropp”.
De dominerende identitetene som her er nevnt vil for mennesker i ulike livssammenhenger spille en betydningsfull rolle, for enkelte livet ut, mens for andre har det ikke nødvendigvis den samme dominerende funksjon. For en del mennesker som er ikke-troende, vil derfor den religiøse identiteten være fraværende og uinteressant. For ikke-troende vil retten til å være ikke-troende, derimot kunne være fundamental og knyttet opp til et humanistisk forsvar for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Poenget er at det uansett er noen identiteter fremfor andre, som inntar en sentral rolle og som i varierende grad kan dominere livsinnholdet til mennesker.
Problemet i vår tid er ikke nødvendigvis mangel på identiteter, men kanskje det stikk motsatte. Opplevelsen kan være at det er for mange av dem. Karakteristisk for det moderne og samtiden er at det ikke handler lenger om å ta identiteten for gitt, men at spørsmål om identitet er en skapelsesprosess og en konstruktivistisk øvelse, hvor den enkelte, mer enn noen gang tidligere i vår individualiserte samtid, i større grad er overlatt til seg selv for å skape sin egen identitet og ikke i samme utstrekning inngår i fellesskap og tradisjoner som legger sterke føringer på identitetsinnholdet. Tradisjoner og historiske felleskapsidentiteter er dessuten presset og utfordret av den individualiserte samtidskulturen hvor iscenesettelsen av selvet og den individuelle identitetskonstruksjonen er overordnet.
Et dominerende trekk ved samtidskulturen har derfor lenge vært av konstruktivistisk art, som består i selv å skape sitt eget identitetsinnhold. For manges vedkommende kan dette være utfordrende nok, ikke minst for de som opplever eksistensielt manglende tilhørighet eller at de står i et spenn mellom ulike identiteter og ulike mostridende forventinger, fra for eksempel foreldre og slekt fra et annet opprinnelsesland som forventer at du oppfyller felleskapsidealer og følger tradisjoner og skikker fra foreldrenes opprinnelsesland og faktisk gir avkall på deler av den kultur og det samfunn du bor og er født og oppvokst i. Som kjent står de konstruktivistiske identitetsidealene og den individuelle friheten sterkt i vestlige samfunn. Det er en utvikling som har blitt bare mer intensivert og manifest i løpet av de siste tiårene.
Jeg tror mye av årsaken til at en del ungdommer i dagens samfunn har valgt å følge og gå inn i ekstremistiske miljøer og grupper, nettopp har å gjøre med at det til tider vanskelige identitetsspørsmålet er så framherskende og også oppleves som komplekst. For de fleste av oss som har relativt sterke tilhørighetsforhold med tilhørende identitetsstruktur, vil ekstremismen framstå som en blindgate og et sekterisk alternativ. Derimot vil ekstremistiske alternativer med en sterk, autoritær og absolutt dominerende fellesskapsidentitet som dekker alle livsområdene, kunne utgjøre et fristende alternativ for de som har en utydelig identitetsstruktur og følelse av manglende tilhørighet. Ekstremismens totale identitetspakke vil slik kunne appellere til søkende mennesker på leting etter tilhørighet og et sterkt identitetsmessig ankerfeste. Slike søkende mennesker er det mange nok av i vår turbulente samtid.