Kultur

I 8. marstog med bismak i munnen?

Det er i kjent moralistisk stil at Ottar er mot tiltak som bedrer de prostituertes levekår. Ottar uttaler seg som om de vet best hvordan de prostituerte kan hjelpes og endres.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens vi i går, ironisk nok, satt i møte i Familie- og likestillingsutvalget i LO, der 8. mars var et av temaene, dukket det opp et kvitter på twitter om årets paroler fra komiteen i Oslo. En av parolene har det motstridende budskapet; Bekjemp prostitusjon - bedre hjelpetiltak – legg ned Pro sentret. Etter litt kvitter på twitter får vi bekrefta at det er Ottar som har fremmet forslaget om parolen i komiteen og, med all respekt og melde, fått gjennomslag for sitt syn.

Det er i kjent moralistisk stil at Ottar er mot tiltak som bedrer de prostituertes levekår. Ottar uttaler seg som om de vet best hvordan de prostituerte kan hjelpes og endres. De vet bedre enn både de prostituerte og fagmiljøene som har jobbet med og blant disse mennene og kvinnene i ei årrekke. Ottar vet at ved å gi prostituerte nødvendig helsehjelp samt kondomer og glidemiddel så gjør vi det attraktivt å prostituere seg. De vet også at vi ved å nekte denne form for hjelp ville fått færre prostituerte. Som fagpersoner så finner vi ikke gjenklang for dette i vår fagkompetanse eller erfaring med arbeid blant og med prostituerte. For oss er det lite som tyder på at man kan tvinge fram ønskede endringer hos andre mennesker. Men ved å etablere gode relasjoner basert på respekt og ydmykhet kan man nå langt i å styrke sårbare menneskers evne til å gjøre sine egne ønskede endringer i livet. Vi vet også at å imøtekomme fattigdom, helseproblemer og ruslidelser ved å nekte lavterskelhjelp, så støter man mennesker fra seg heller enn å komme i dialog.

Flere av Pro Sentrets brukere har møtt på situasjoner, systemer og mennesker som har tatt makt over dem. Å få lov til å gjenvinne og bygge opp makt og kontroll over eget liv vil være viktigere enn at man reproduserer relasjoner med ubalanse av makt og avmakt.

Det er med bismak vi i år slutter oss til et svært viktig arrangement som 8. marstoget i hovedstaden. Det er fortsatt en hel rekke temaer vi kan, bør og skal bære paroler for. Når menn og kvinner i år samles for å kjempe for kvinners rettigheter både internasjonalt og i Norge, håper vi at færrest mulig velger parolen der man sparker på folk som hadde trengt at vi rakk ut ei hånd. God 8. mars!

Anna-Sabina Soggiu Andreas Pedersen Kikvik

Forbundsledelsen, Fellesorganisasjonen Tillitsvalgt ved PRO-sentert for Fellesorganisasjonen

Mer fra: Kultur