Kultur

Hvorfor vil de ikke høre?

Vi er alle moralister, mener psykologen Jonathan Haidt. Men på venstresiden er vi langt mer trangsynte enn vi tror.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NEW YORK (Dagsavisen): Fra et europeisk ståsted er det ikke lett å forstå seg på amerikansk høyreside. Hvordan kan de, i et land der halvparten av befolkningen nå nærmer seg fattigdomsgrensen, fnyse av velferdsstaten? Hvordan kan en presidentkandidat gå til krig mot p-piller i 2012? Hvorfor dette fokuset på Gud i en sekulær stat? Ifølge psykologen Jonathan Haidt handler det ikke om logikk, men om verdier og moral. Og venstreliberale skjønner langt mindre av amerikanske konservative enn de konservative gjør av dem.

Det er ikke bare europeiske sosialdemokrater som har vanskelig for å forstå Sarah Palin og Rick Santorums verdensbilde. Amerikanske venstreliberale ser på seg selv som smarte og velinformerte. Men de skjønner lite av sine meningsmotstandere på høyresiden. Forklaringen på den republikanske Tea Party-bevegelsens suksess er som oftest at de må være gale, dumme eller lurt av høyresidens manipulerende penge- og mediemaskin - eller en kombinasjon av disse.

Det er feil, slår den kjente amerikanske psykologen Jonathan Haidt fast. Amerikanske konservative er verken dumme, gale eller rundlurte, skriver Haidt i sin nyeste bok «The Righteous Mind» - på norsk «den rettferdige hjernen». Haidt ramser opp seks kjerneverdier som påvirker vårt politiske ståsted: Omsorg for de svake, rettferdighet, frihet, respekt for autoritet, lojalitet og renhet/helligdom. Venstreliberale vektlegger nesten bare omsorg, rettferdighet og frihet i sine moralske vurderinger. Disse er også viktige for konservative, som i tillegg vektlegger respekt for autoritet, lojalitet og renhet/helligdom. Fordi konservative spiller på flere moralske strenger enn venstresiden, kan de lettere forstå og sette seg inn i hvordan deres meningsmotstandere tenker, ifølge Haidt.

I et forsøk fra 2000 ble et par tusen amerikanere stilt overfor en rekke moralske spørsmål. De ble også bedt om å svare hva de trodde en «typisk liberal» (i amerikansk forstand, en med ståsted til venstre i Europa) eller en «typisk konservativ» ville svart. Både moderate og konservative klarte stort sett å gjette seg til hva deres venstrevridde meningsmotstandere ville valgt. De som erklærte seg lengst til venstre, var de som kom dårligst ut og de som i minst grad klarte å gjette hva konservative ville ha svart. I motsetning til hvordan venstreliberalere ser på seg selv, er det altså de som er de mest trangsynte.

Haidt argumenterer for at det er følelser, ikke resonnementer, som avgjør hvilke moralske valg vi tar, også i politikken. Vi bruker kort tid på å ta avgjørelser - og nesten all tid på å rettferdiggjøre hvorfor vi velger som vi gjør. Haidt kommer med en rekke rare og ganske ekle eksempler. Er det greit å ha sex med en død kylling? Hva med søsteren din, hvis hun er voksen, har lyst og bruker prevensjon? Hvis hunden din blir påkjørt, er det ok å spise den til middag? De fleste er enige i at dette er feil. Men det er ikke så lett å svare hvorfor. Fordi det nettopp er følelsene våre som bestemmer, er det så vanskelig å appellere til fornuft og logiske resonnementer i politikken.

Haidt mener verdier som lojalitet, renhet og respekt for autoritet har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og at disse verdiene også er viktige utenfor vestlige demokratier. Dette er verdier med høy tilstedeværelse på amerikansk høyreside. Når konservative ser på velferdsstaten som en trussel, er det fordi de mener den utfordrer individets ansvarsfølelse. Ved å gi velferdsgoder til aleneforsørgere, blir behovet for en stabil familie mindre. Tro, patriotisme, puritanisme, lov og orden - disse republikanske gjennomgangstemaene er alle å finne i våre seks moralske kjerneverdier. Uten å forstå disse verdiene, forstår vi heller ikke religionens rolle i samfunnet.

Jonhathan Haidt føyer seg inn i rekken av akademikere som forsøker å forklare venstresidens manglende appell hos velgere som åpenbart vil nyte godt av statlige velferdsgoder. Men der mange forklarer høyresidens sterke stilling med at folk lures til å stemme mot sine egne interesser, mener Haidt det må være noe i republikanernes budskap som appellerer til folks verdier. Arbeidere som stemmer til høyre er ikke dumme. De stemmer i tråd med sine moralske interesser, mener Haidt.

Haidt mener ikke vi skal la være å ta stilling eller at vi skal slutte å forsøke og overbevise andre om at det vi tror på er rett. Men for å forstå republikanere i USA og av og til Fremskrittspartiet i Norge, må vi tre ut av vårt eget verdiunivers. Haidt, som selv sier han gikk fra venstre til sentrum under arbeidet med boka, argumenterer ikke for likegyldighet. Men han håper oppmerksomhet rundt verdier kan gjøre at flere kommer overens. Det er verdt et forsøk, både for forvirrede europeere og et politisk polarisert USA.

Mer fra: Kultur