Innenriks

Hvorfor trenger vi flere læreplasser – bli læreplassjeger!

Når unge velger videregående opplæring får de fleste inntak på sitt første ønske av utdanning. Det er ikke alltid dette valget står i direkte sammenheng med rekrutteringsbehov eller tilbud om læreplasser i arbeidslivet. Tilgangen på læreplasser varierer mellom ulike fag og ulike deler av landet fordi næringsstrukturen vår varierer. Vi produserer ikke de samme tjenestene og produktene i Molde som i Rømskog kommune.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Derfor kan nærmest alle få læreplass i et fag i noen fylker, mens i andre deler av landet kan det bli få. Dette misforholdet gir inntrykk av at vi alltid mangler læreplasser uansett hva vi gjør. Det er ikke nødvendigvis et riktig bilde fra et lokalt ståsted, selv om det er riktig fra nasjonalt ståsted. Det er ingen tvil om at vi mangler flere læreplasser hvis vi vil at unge skal bruke utdanningsretten sin til yrkesfag.

Rådet til unge er å sjekke ut hvordan det står til med læreplasser før du velger. Vær tidlig ute, søk aktivt på læreplasser selv. Kanskje bør du velge fagområder hvor man etterspør fagarbeidere og stiller læreplasser?

Yrkesfagvalget gir ingen garanti for læreplass, men myndighetene og partene i arbeidslivet jobber sammen om å få flere bedrifter og virksomheter til å ta et opplæringsansvar. Det er heller ikke slik at om du velger studieforberedende utdanningsprogram, at du er garantert en studieplass på ditt første valg av studium, høyskole eller universitet.

En utbredt misforståelse er at dersom du ikke får læreplass, så kan du ikke fullføre utdanningen og det hele er bortkastet. Hvis man av ulike grunner ikke oppnår læreplass, så er fylkeskommunen ansvarlig for å stille skoleplass som alternativ til læreplass. Og den opplæringen skal fortsatt føre til fag/svennebrev - ikke overgang til studiekompetanse.

Samtidig er det slik at norsk arbeidsliv ønsker at flere satser på yrkesfaglige utdanningsvalg. Hvordan henger det sammen med mangel på læreplasser da?

Undersøkelser viser at mange bedrifter og virksomheter ikke vet at de kan bli godkjente opplæringsbedrifter. Mange går derved glipp av muligheten for å utvikle unge og voksne fagarbeidere til egen bransje eller sektor. Og tør vi si, et godt statlig tilskudd på over kr 150 000,- for hver lærling?

Det er også en del godkjente lærebedrifter som ikke har lærling nå. Kan vi gjøre noe med dette sammen?

Vi håper at disse, og nye lærebedrifter, vil bli en del av løsningen for mange unge som nå har gjort sine valg. Vi håper at flere nye bedrifter og virkosmheter vil være blant de mange som tar et rekrutterings- og samfunnsansvar. Rett og slett fordi det gir fordeler til virksomhetene selv. I Nasjonalt register for lærebedrifter hos Utdanningsdirektoratet ligger det i dag 19171 lærebedrifter. Bør ikke din virksomhet være med her?

Besøk nettsiden www.yrkesfag.no hvis du vil snakke med erfarne lærebedrifter om hva det går ut på å ha lærling! 
  • Vi oppfordrer bransjeorgnaisasjonene og sektorer som trenger flere lærebedrifter til unge og voksne søkere om å legge ut aktuelle fagområder i sosiale medier - så kan du kanskje bidra?
  • Vi oppfordrer alle bransjer og sektorer som har ledige læreplasser til å legge ut disse i sosiale medier med emneknaggene  #yrkesfag #yrkesfagenesår #læreplassjeger i postene.
Yrkesfagenesår 2018 vil understøtte fylkeskommunenes arbeid med å rekruttere flere lærebedrifter og læreplasser. Partene i arbeidslivet, opplæringskontor, bedrifter/virksomheter, fylkeskommuner, skoler, lærere og private kan delta i arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter. 

Mer fra: Innenriks