Vi opplever i dag at Bompengepartiet – med «en eneste» valgprogrampost om «å fjerne bomstasjoner» vokser seg store – større en etablerte partier i mange byer. Hvilken retning er norsk politikk i ferd med å ta?
Det underlige er at slike populistiske partier vokser frem - etter at velgerne selv har stemt på et politisk flertall som ikke evner å sette tæring etter næring. Spesielt takket være Fremskrittspartiet – med de uansvarlige samferdselsministrene Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale. Fremskrittspartiet – og deres velgere – som trodde på store skatte- og avgiftslettelser, må åpenbart leve i den tro at store kostnader som veibygging og andre offentlige tjenester finansieres «av rike gavmilde onkler i Amerika» vederlagsfritt??? I hvert fall evner de ikke å se sammenhengen med at med økte kostnader – så må de finansieres.
Riktig nok er det statsminister Erna Solberg (Høyre) som har ansvaret for politikken som føres siden 2013, men hun gjør jo hva som helst bare for å få makt (få være statsminister), og har selv kastet seg på den uvettige overbudspolitikken til Fremskrittspartiet. En av den er de 1 000 milliarder mer penger til veibygging og (nedbygging) av jernbanen (nedbygging jf regjeringens jernbanereform, tilrettelegging for gods fra bane over til vei, og EUs jernbanepakke IV – som betyr med 100% suverenitetsavståelse på norsk jernbanepolitikk over til EU).
SNUBLETRÅD I VALGKAMP – NÅ FANGER BORDET
Meningsmålingene våren 2017 viste et klart flertall for e regjeringsskifte. Da la Erna Solberg og Fremskrittspartiet opp en plan – eller snubletråd for opposisjonspartiene - om å bruke 1 000 milliarder mer på samferdsel. Med det la regjeringen opp til en pengebruk/ overbudspolitikk helt uten ansvarlighet.
Og det gjorde regjeringen til tross for at skatte- og avgiftsskruen for lengst er strammet helt inn for fattige, og tærer ekstremt hardt på for trygdede (pensjonister) og arbeidstakere i ikke-akademiske yrker + skift-/ turnusarbeidere. Det som var ment som en snubletråd i valgkampen – gjør at bordet i dag fanger – 1 000 milliarder er blitt en del av nasjonal transportplan. Regjeringen møtte seg selv i døra - hvilket betyr flere bomstasjoner og flere gebyrer.
For å øke forskjellene i samfunnet - inndras kjøpekraften i bøtter og spann - i form av skatter og avgifter fra arbeidstakere og trygdede. Økt moms (4% økning siden 2014), haugevis med bompengestasjoner, økte strømpriser, økt nettleie, økte bensinpriser/ avgifter, økte renter i banker er eksempler på dette. De rike kompenseres med skatte- og avgiftslettelser.
Hvorfor ber ikke norske velgere/ opposisjonen regjeringen om å sette en stopper for Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre- og Kristelig Folkeparti-regjeringens vanvittige pengebruk og usolidariske skatte- og avgiftspolitikk? En gang skal regningene til dagens regjering betales. Bompengeselskaper er i dag neddynget i gjeld, regjeringen har tatt opp svindyre OPS-lån (privat-/ offentlig samarbeid) – for å nevne noe.
ARBEIDSTAKERE OG TRYGDEDE SKAL BETALE – DE RIKE FÅR SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER
Utviklingstrekkene er at arbeidstakere- og trygdede ikke ser ut til å være ønsket i sentrumsnære byområder (der høyrefolkene bor). For å få til det benyttes følgende mekanismer;
1.
Boligmarkedet. Det er slutt på sosial boligbygging. Boligbygging, utleiemarkedet, utlånspolitikken i bankene – og dermed boligprisene – styres i dag av noen få multimilliardærer. Lønnsutviklingen til arbeidstakere i ikke-akademiske yrker og trygdede følger ikke veksten i boligprisene. Mange har ikke lengre økonomi til å etablere seg i byene (i et høyrestyrt «marked»).
2.
Boliggjeld – som en konsekvens at pkt nr 1, og rentepolitikken – binder arbeidstakere og trygdede til ofte vedvarende fattigdom/ gjeldsslaver. Til og med mange pensjonister sitter i dag med stor gjeld.
I dag har vi et overpriset boligmarked – hva når det kollapser?
3.
I likhet med hva som skjer i Spania, Italia mv, er konsekvensene pkt 1 og 2, at store grupper arbeidstakere fordrives ut av byene av økonomiske grunner. Dit det er billigere bo (der de har råd til bo).
Bruk av usikre arbeidsforhold - som midlertidige ansettelser, at arbeidstakere bare får lave stillingsbrøker/ deltidsjobber, ringevikarstilling (i praksis nulltimers arbeidskontrakter), midlertidige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer – er virkemidler/ lovtiltak som anvendes for å få flere arbeidstakere og trygdede ut av byområdene av økonomiske grunner. I mangel av rettferdig fordelingspolitikk.
(Folk i Spania og Italia har nylig protestert mot masseturismen av samme grunn. Storkapitalen/ spekulanter privatiserer badestrender, øker boligpriser i byene, holder lønningene nede mv – noe som medfører at mange fordrives ut av byene. I Frankrike protesterer «de gule vestene» mot voksende ulikhet. Nå ser vi protestene vokse frem i Norge).
4.
Når arbeidstakere og trygdede har flyttet ut av byene, teppelegges innfartsårene i dag med bomstasjoner. Det medfører at færre arbeidstakere og trygdede ser seg økonomisk i stand til å oppsøke byene på eksempelvis fritiden. Likedan at barn av lavinntektsgrupper/ fattige kommer seg på fritidsaktiviteter i sentrumsområdene. Klassesamfunnene vokser frem.
5.
Arbeidsplassene sentraliseres. Det betyr at arbeidstakere og trygdede som ikke bor i byene – påtvinges økte kostnader med bompenger, parkeringsavgifter, drivstoffutgifter mv - for å komme seg til og fra jobb. Og for å ha en jobb å komme til.
6.
De rike, får store skattelettelser. Det gir anledning til å kjøpe EL-biler (bil nr 2 eller 3) – fritatt for mange avgifter – herunder bompenger, og uten at det dermed merkes på lommeboka. På denne måten slipper de velstående å ta del i kostnadene ved utbygging av veinettet på samme måte som fattige, mange arbeidstakere og trygdede.
7.
Hvorfor trengs det så mye nye veier og bomstasjoner? Det handler først og fremst om at arbeidstakere og trygdede skal betale for tilrettelegging rask transport av fisk for oppdrettsbaroner og andre. Transport og næringer som i stor grad benytter billig arbeidskraft fra lavkostland. Arbeidstakere som i all hovedsak bor, sover og jobber i lastebilene, for lønninger ned mot 30 kroner timen. Det vil si arbeidskraft som er i stand til å utkonkurrere norske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig som oppdrettsbaronene forurenser kysten og ødelegger livsgrunnlaget for andre.
8.
På toppen av dette, legger regjeringen, EU-/ EØS-loven opp til skattesystemer som sikrer de rike muligheter til skatteplanlegging, kreativ bokføring, skatteflukt, skatteunndragelser gjennom skatteparadiser og skjulte bankkontoer, fri flyt av kapital, fri etableringsrett osv. Samt skattefritak for multinasjonale selskaper som operer i Norge.
I mens betaler de fattige, de med lave inntekter og trygdede stadig større andel av samfunnskaka gjennom en usolidarisk politikk, usolidarisk skatte- og avgiftspolitikk, og som bærer preg av en form for segregeringspolitikk. Vi blir gradvis mer og mer likt EU – som i dag sliter økonomiske og sosiale kriser – som det ser ut til at ikke lar seg reparere etter bankkrisen i 2008.
Er det ikke på tiden at noen stiller spørsmålstegn ved regjeringens – og statsminister Erna Solbergs - pengebruk?
1000 milliarder til vei og jernbane sier Høyre. Det betyr mer skatter og avgifter (bompenger) er min påstand.