Den sterke veksten i strømprisen den siste tida, har en «naturlig» forklaring. Norge har eksportert 12 TWh siden juli i fjor. Etter at det i mai sluttet å regne i Sør-Norge, har eksporten likevel fortsatt som før. - De største kraftselskapene er blitt aksjeselskaper og omsetningen av kraft er blitt markedsstyrt – kraftselskapene får lov til å selge krafta hvor de vil, dvs. der prisen er høyest. Begge deler er godkjent av Stortinget, med støtte fra alle partier. Den viktigste forskjellen mellom partiene er at de vanligvis har begrunnet kabelbygging og krafteksport litt forskjellig. Aktive medlemmer i norske partier bør være klar over hvordan dette henger sammen.
Høyresida
Høyre, Frp og deler av Ap/mellompartiene har tradisjonelt brukt økonomiske argumenter for mer eksport og flere kabler. Norge skal kjøpe billig overskuddskraft fra EU (mest vind), og selge dyr vannkraft til EU. Noe regnestykke som sannsynliggjør en slik hypotetisk fortjeneste har aldri vært presentert av norske myndigheter, av enkle grunner. Den vindkrafta som EU ikke kan bruke sjøl, er helt ubetydelig. Den norske krafteksporten blir «lønnsom» utelukkende fordi norske strømkunder dekker mye av utgiftene til kabelbygging (over nettavgifta), og fordi den norske strømprisen etter hvert skal flerdobles til EU-nivå. De nye kablene til EU er derfor et fiaskoprosjekt for alle andre enn kraftbransjen sjøl.
Det er ikke lett å se forskjell på norsk energipolitikk og god, gammeldags økonomisk svindel: Norske kraftkunder skal dekke kostnadene for en kabelutbygging som fører til at de får en flerdoblet strømregning i «premie». Om dette er en molbohistorie eller en variant av Gudbrand i Lia (eller begge deler) får leseren avgjøre. – Hva så med venstresida, dvs. Rødt, SV. MDG og deler av Ap?
Venstresida
Venstresida har i mange år argumentert med at krafteksport og høye strømpriser er en fordel for det globale klimaet (et argument også høyresida nå har overtatt – av taktiske grunner). Det illusoriske i dette argumentet burde venstresida egentlig skjønne. Det årlige norske «kraftoverskuddet» er bitte lite i forhold til EUs behov – fra mindre enn null til 20 TWh. Ettersom Norge årlig slipper ut mer enn 50 millioner tonn CO2, burde også de som er bekymret for klimaet forstå at vårt lille kraftoverskudd like gjerne kan brukes til å redusere utslipp av klimagasser i Norge som i EU. Men i stedet har venstresida vært med på løsninger som ikke bare skal sende inntil 20 TWh til EU årlig, men faktisk nesten halvparten av landets produksjon av vannkraft, med de nye kablene som nå skal bygges.
Venstresida tror den ene dagen at norske kraftmagasin er ei Zareptas krukke som aldri blir tom, mens panikken åpenbart har meldt seg den neste. For å dekke det planlagte (!!) kraftunderskuddet i Norge, har venstresida programfestet utbygging av mer «fornybar energi» (det nye ordet som ble puttet inn i SVs arbeidsprogram for å dempe inntrykket av at «miljøpartiet» SV (og MDG) ønsker å rasere store deler av norskekysten med vindkraftverk). «Venstresidas» energipolitikk henger altså ikke på greip, like lite som regjeringens politikk.
Konklusjon
Velgerne og grunnplanet i alle partier bør nå komme på banen, før det er for seint.