Politiske nerder med den nyeste «Fyrsten» i veska eller kanskje noen skikkelige «playere» med null interesse for hverken statsministeren eller utenriksministeren, de bare synes kulturministeren er deilig. Eller Lars Vaular.
Sommerleir? Hele konseptet må jo virke gørrkjedelig for vanlig ungdom, med tanke på at det egentlig ikke er en stor andel av norsk ungdom som har medlemskap i en politisk ungdomsorganisasjon en gang. For noen år tilbake var det snakk om 1 % eller noe sånt, så «hvorfor drar man på en politisk sommerleir, liksom?» og «hva er egentlig så politisk med sommerleir?»
Da jeg kom inn i AUF i Oslos fylkesstyre våren 2007 var beskjeden fra fylkeslagets ledelse ganske tydelig: alle skal på Utøya-leiren (ja, det leses like nazi som det ble forstått fra min side også) men, misforstå meg rett: det er konkurranse mellom fylkene om å være den største delegasjonen, og konkurransen var hard! Men gøy, skjønte jeg etter hvert.
Men jeg unngikk dette samtaleemnet. Jeg hadde sovet i telt en gang tidligere i mitt liv, og det var en sommeravslutning i 9. klasse, og jeg hadde ingen planer om å gjøre det igjen. Hvorfor? Nei, jeg er ikke et naturmenneske. Jeg sover ikke i skogen og i hvert fall ikke på en øy. Tenk på hoggorm, insekter og herregud! Jeg meldte meg aldri på sommerleiren 2007. Ikke frivillig.
Den gang var Tonje Brenna ansatt som politisk rådgiver på AUF-kontoret sentralt. Telefonen min ringte. «Hey, det er Tonje fra AUF her. Hører du ikke vil på Utøya-leiren?». Okay, jeg ble stum. Det er tusenvis av andre medlemmer, hvorfor ringer hun meg? Så snilt og med den oppriktig vennlige stemmen. «Er det noe vi kan gjøre for deg?» spurte hun videre. Skal jeg innrømme det? Skal jeg bare si det? Hun kommer til å le. «Kamzy? Går det bra?». «Jeg er redd for slanger» sa jeg. «Det finnes ikke slanger i Norge, Kamzy». Og da måtte jeg korrigere: «Nei, men vi har hoggorm». Vi diskuterte litt fram og tilbake - og med det skaffet hun meg soveplass inne, slik at jeg slapp å slå telt og jeg dro på min første Utøya-leir. Den første av fem.
Det gjorde selvsagt et inntrykk at en organisasjon ville gjøre «det lille ekstra» for å få akkurat meg til å delta på en sommerleir. Min aktive periode i AUF hadde ikke vart i mer enn 4-5 måneder og mine forventinger til politikk gikk ut på møter, konferanser og produksjon av politiske resolusjoner. Derfor hadde jeg noe manglende forståelse for denne «crazy-sommerleir»-opphausinga. Men så kom jeg på min første sommerleir.
Jeg skal ikke snakke på vegne av andre politiske ungdomsorganisasjoner, men i AUF har vi alltid vært opptatt av mangfold. Hvis 19 år gamle meg hadde satt standarden for AUF ville vi vært en gjeng "ultrapolitiskenerder" som snart var studenter ved det samfunnsvitenskapelige fakultet og sikta seg selv inn på en bystyreplass i Oslo. Ikke så mye liv ved siden av politikken da dikting, dansing og festing var blitt så «high school». Alle skal være som meg da? Nei, det er jo ikke engang et mål i seg selv, og det er i hvert fall ikke mangfold. Men naturlig nok automatisk så forventer man alltid å møte folk som likner en selv. Disse er helt naturlige forventninger. Helt menneskelig. Men organisasjonen vet bedre, og trend skapes gjennom konkrete tiltak. Sommerleir er et slikt tiltak.
Her møtes mennesker på tvers av ulik bakgrunn. Med «bakgrunn» snakker vi om mer enn bare religion, etnisitet og sosiale forskjeller. Det er by og land som går hand i hand. Det er studiespesialiseringsjentene fra Oslo som møter yrkesfagsguttene fra Elverum. De er på sommerleir, enten for å «nerde» litt mer, eller for å sjekke ut noen superhotte mennesker på kjærlighetsstien.
Sommerleir er et lavterskeltiltak. Det skal ikke oppleves for «vanskelig» eller «komplisert» og hvem som helst skal kunne delta. Når «hvem som helst» deltar, blir politikken tilgjengelig for mange flere, enn de man i utgangspunktet skulle trodd skal føle seg «kalt». Når mange unike personligheter får smake bittelitt på politikken, er en sommerleir med på å skape denne mangfoldige massen med politikerspirer fordi den allerede i utgangspunktet har ønsket de utallige AUFerne hjertelig velkommen.
Khamshajiny "Kamzy" Gunaratnam
Oslo Bystyrerepresentant og valgkamprådgiver i Oslo Arbeiderparti
Tidligere leder av AUF i Oslo og tidligere sentralstyremedlem i AUF