Debatt

Hvorfor skal vi boikotte produkter fra okkuperte områder

Flere og flere kommuner vedtar nå boikott av produkter fra okkuperte områder. Denne boikotten er både etisk og moralsk riktig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I disse dager diskuteres det i flere kommuner boikott av varer produsert på okkuperte områder. Trondheim har allerede vedtatt boikott, i Tromsø, Bodø og Arendal er sakene under behandling. Fra Israels støttespillere hevdes det at dette er både ulovlig, diskriminerede og antisemmitisk. Etter min mening er det  snakk om etikk og moral. Kan vi akseptere at Israel og de folkerettsstridige bosetningene gjør økonomisk profitt på bekostning av palestinerne.

Israel eksporterte i 2012 jordbruksprodukter for 285 millioner dollar fra områder knyttet til bosetningene. Dette er ca 2,2 milliarder norske kroner. Til sammenligning var den palestinske eksporten 19 millioner dollar (1/16 av den israelske).

Diskriminerende politikk

Israel gjennomfører en politikk i Sone C på Vestbredden som er klart diskriminerende overfor palestinerne. Sone C  utgjør 60% av totalarealet av Vestbredden. Av det totale jordbruksarealet på Vestbredden er nesten 2/3 lokalisert i Sone C. Israelske myndigheter gir kun bosetningene tillatelse til å drive jordbruk her. Mye av landområdene er blitt regulert til militære områder eller naturvernområder. Israelske myndigheter river jevnlig de palestinske bøndenes hjem, brønner og driftsbygninger. Mere og mere land konfiskeres.

Gjennom kontrollen av hva som kan importeres til områdene nektes ofte palestinske jordbrukere tilgang til maskiner og gjødsel. De israelske nybyggerne er naturligvis ikke underlagt de samme restriksjonene.

Vann er en maktfaktor

En viktig faktor i jordbruket er tilgang til vann. De israelske bosetningene forfordeles også her. Alle bosetningene er knyttet til det israelske vannverket Mekorots system. De palestinske bøndene er sjeldent koblet på disse systemene.  De er avhengige av enten brønner, oppsamlet regnvann eller kjøpt vann, fra Israel naturligvis. Dette gjør jordbruket vanskelig og hemmer produksjonen. I Jordandalen var det i 1967 hele 209 palestinske brønner, i 2014 var det bare 89 igjen. Antallet brønner knyttet til bosetningene er økt omtrent tilsvarende. Dette skyldes to ting. For det første får aldri palestinerne godkjent søknadene for å bore nye brønner (noe israelere selvsagt får) og israelske myndigheter driver en utstrakt politikk med riving av eksisterende brønner og sisterner med begrunnelse i at byggesøknader ikke er godkjent. Hvem tenkte på nødvendigheten av det i 1940 ?

Boikott er etisk riktig

Så hvis man velger å se dette fra et humanitært synspunkt. Vi kan konkludere med at Vestbredden er okkupert. Vi kan videre konkludere med at bosetningene er ulovlige. Som jeg har bevist her er jordbruk en av de største inntektskildene til bosetningene. Gjennom å kjøpe produkter som er produsert i de ulovlige bosetningene støtter man opp om Israels ulovlige politikk. For meg blir dette etterhvert synonymt med å drive heleri.

Denne støtten gjør muligheten for en tostatsløsning enda fjernere. Det er utopisk å tro at Israel frivillig vil frasi seg store deler av livsgrunnlaget for bosetningene.

En boikott av produkter fra Vestbredden vil fjerne mye av grunnlaget for det israelske bosetningsprosjektet. Dermed øker sjansen for en tostatsløsning. Med tiden vil kanskje palestinerne kan være den part som nyter godt av inntektene fra disse områdene. Det vil gjøre en fremtidig palestinsk stat levedyktig.

Dette er hva du oppnår med boikott av produkter fra okkuperte territorier. Her kan hver enkelt av oss utgjøre den lille forskjellen. Sjekk opprinnelsen på de produkter du kjøper. Vis omtanke for dine medmennesker.

Mer fra: Debatt