Hvorfor skal du bry deg om at andre mister pensjonen sin?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ingen saker på stortinget har gjort meg mer opprørt og forbannet enn pensjonsranet som ble startet av Jens Stoltenberg i 2011. 

At man skal miste pensjon for å stå i jobb, går på tvers av arbeidslinja, samfunnskontrakten og enhver form for rettferdighet. 

I Norge har vi et tillitssamfunn. Vi har ubemannede salgsboder langs veiene, turisthytter man kan gå rett inn i, og mange låser ikke døren når de skal i butikken.

Men tillitssamfunnet bygger på gjensidighet mellom stat og borgere. Når borgerne ikke gjør sin del trues de med sanksjoner. Dette kan være bøter, og til og med fengsel. Når staten ikke vil gjøre sin del, har de et annet kort i ermet. De kan endre loven.

Dette er en mulighet som ikke må misbrukes. Likevel var det nettopp det som skjedde i 2011 da 18 årskull ble valgt ut til å miste hele eller deler av pensjonen sin – om de jobbet etter vanlig pensjonsalder.

Stoltenbergs pensjonsreform kom med en særregel som rammer rundt 30.000 offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962. Tusenvis av mennesker som etter et langt arbeidsliv ble håndplukket til å ta støyten, så staten kunne spare penger. 

En stat som vi alle vet renner over med penger, og hvor regjeringen rundhåndet forsyner seg til prestisjeprosjekter som ulønnsom havvind og batterifabrikker.

Særregelen Stoltenberg innførte kalles «samordningsfella» og gjør altså at man straffes for å stå i jobb lenger enn man absolutt må. Verst gikk det utover de eldste. Om de sto i jobb bare tre år etter fylte 67 år, mistet de halve den oppsparte pensjonen. Jobbet de til de var 72, var alt borte. 

Ingen ble advart. Ingen kompensasjon ble gitt. Tusener fikk varig nedsatt pensjon. Noen får mindre enn om de aldri hadde jobbet en dag. 

Marie har tapt stort på å stå lenge i jobben

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot da reformen ble innført. Ekstra ille var det å se Arbeiderpartiet sørge for at stortingsrepresentanter, statsråder og politiske stillinger i kommunen ble unntatt særregelen. 

Med andre ord rammer den «bare» vanlige folk. «Bare» lærere, sykepleiere, renholdere, og så videre. 

Fremskrittspartiet mener «fella» er et brudd på samfunnskontrakten om at arbeid skal lønne seg. Den er urettferdig, og rammer usosialt. Mange har stått i jobb i 40- 50 år, og får nå utbetalt mindre enn en minstepensjonist.

Arbeiderpartiet påstår gjerne at fagbevegelsen er medskyldig i at samordningsfella oppsto, men dette er ikke sant. Fella var ikke en del av forhandlingene mellom partene i arbeidslivet. 

– Dette er et overgrep mot en ansatt i staten

Tvert imot var regjeringen Stoltenbergs mantra at poenget med pensjonsreformen var å få folk til å stå i jobb lenger. Ingen andre visste hva de egentlig planla. 

Vi i Fremskrittspartiet har flere ganger prøvd å fjerne fella. Sist nå i juni. Da, som før, fikk Arbeiderpartiet flertall for å beholde den.

Ifølge Aps Per Vidar Kjølmoen er «handlingsrommet» brukt opp av en utvidet AFP-ordning. Man har altså permanent frarøvet eldre pensjonen sin, for å gi den til yngre friskere mennesker.

For å gå tilbake til start, er svaret på hvorfor du skal bry deg om dette, enkelt. Det handler om å være en del av samfunnet – slik du ønsker det skal være. 

Hvis du vil at det norske samfunnet fortsatt skal være et tillitssamfunn – kan du ikke tillate at folk straffes for å bidra. Om du ønsker at folk skal stå i jobb, kan du ikke sitte stille når arbeidslinja saboteres. Om du ønsker en politikk som står for rettferdighet, må du bruke stemmen din på det i stortingsvalget til høsten. 

Vi i Fremskrittspartiet kommer ikke til å gi oss med dette. Vi håper på et sterkt mandat, og regjeringsskifte, så vi kan få fjernet samordningsfella én gang for alle.

Derfor er kvinner fortsatt pensjonstapere