Debatt

Hvorfor lyver du fra talerstolen, Anniken Hauglie?

Hvilke konkrete råd vil du gi oss med alvorlig syke barn når pleiepengekvoten er brukt opp, avslagene fra kommunen er et faktum og økonomien er kjørt i grøfta? spør Bettina Lindgren.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er noe du skal ha skryt for Anniken. Det er antall ganger du klarte å gjenta utvidelsen av pleiepengeordningen og antall ganger du unngikk å svare på stortingsrepresentantenes spørsmål under spørretimen på Stortinget i går.

Det er også imponerende hvor lite kompetanse du som arbeids- og sosialminister har om både den gamle og nye pleiepengeordningen. Dette beviste du under spørretimen når du gang på gang serverte politikerne i salen usannheter – eller løy du bevisst for å redde ditt eget skinn nå som de alvorlige konsekvensene av regjeringens forslag og vedtak har sett dagens lys?

Har det gått prestisje i pleiepengesaken?

Du må gjerne fortsette å skryte av utvidelsen som ingen kritiserer, men det legger likevel ikke skjul på din manglende evne til å ta inn over deg kritikken av ordningen og uviljen til å forstå konsekvensene den har for foreldrene med de langvarig syke barna, de døende barna og utviklingshemmede barna over 18 år.

Det var pinlig å høre deg svare på spørsmålene du fikk under spørretimen og enda pinligere at du publiserte et skryteinnlegg om nettopp dette i sosiale media etterpå.

Jeg begynner å lure på om det har gått prestisje i pleiepengesaken?

Løgn eller uvitenhet?

Under spørretimen sa du at noe av det negative med den gamle pleiepengeordningen var at foreldre gikk inn og ut av den, men at færre vil gjøre det med ny ordning. Derimot har du ved tidligere anledninger snakket varmt i media om at den gir foreldre en fleksibel dagkonto man kan ta ut pleiepenger fra i de periodene det trengs – altså man kan gå inn og ut av ordningen. Jeg må innrømme at jeg blir litt forvirret. Hva mener du egentlig, Anniken?

En av fordelene med gammel ordning var jo nettopp dette – at man kunne jobbe i barnets stabile perioder, men motta pleiepenger i ustabile perioder og ved sykehusopphold, og dermed beholde kontakten med arbeidslivet. «Å få flere i arbeid er jobb nummer én», skriver du, men ny ordning vil ha motsatt effekt. Foreldrene mister rettighetene sine i arbeidslivet når kvoten er brukt opp.

Du presterte også å si at det tidligere ikke var mulig for begge foreldre å motta pleiepenger samtidig og at man ikke fikk pleiepenger for barn over 12 år.

Du bør nok lese deg opp på nytt, Anniken. Tidligere kunne man nemlig også være to foreldre som mottok pleiepenger ved svært alvorlig sykdom slik som ved ny ordning og man kunne få pleiepenger etter 12 år, samt utover 18 år ved alvorlig, varig sykdom og utviklingshemming. Her har dere ikke utvidet ordningen i det hele tatt – heller drastisk redusert foreldrenes totalinntekt og innskrenket rettighetene til utviklingshemmede barn over 18 år. Voksne på papiret, men med en kognitiv funksjon og samme behov som små barn.

Lyver du eller kan du bare ikke lovverket?

Må foreldrene selge huset for å pleie barna sine?

En ting har du derimot rett i; Pleiepenger er en midlertidig innteksterstatning og skal være det. Ingen påstår noe annet – heller ikke Steinar Reiten.
Nå er den derimot bare «delvis midlertidig» samtidig som den bryter med barns grunnleggende og lovfestede rettigheter fordi dere har fastsatt en inntektsreduksjon og tidsbegrensning som slår svært uheldig ut.

La meg gi deg et eksempel:

Begge foreldrene må ta ut pleiepenger samtidig de to første leveårene til barnet fordi sykdommen er svært alvorlig, men med gode utsikter for en fungerende hverdag. Dessverre oppstår det komplikasjoner som gjør at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i ytterligere to år. Barnet vil også trenge minst to store operasjoner til i løpet av barndommen med risiko for komplikasjoner. Konsekvensen for disse foreldrene blir først en dramatisk reduksjon til 66% av husholdningens totaløkonomi etter bare et halvt år. Deretter vil all inntekt opphøre etter bare to og et halvt år.

Hvordan skal foreldrene klare et inntektskutt nesten tilsvarende en årslønn? Hva skal de leve av det resterende halvannet året barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie og kvoten er oppbrukt? Hva skal de gjøre dersom det oppstår flere komplikasjoner eller når barnet trenger nye operasjoner og innleggelser på sykehus senere i livet? Må de si opp jobben og selge huset for å klare seg økonomisk mens de pleier barnet? Eller skal de overlate barnet til det offentlige mens de går på jobb, vel vitende om at det er traumatisk for barnet og innebærer en stor risiko fordi det offentlige ikke har god nok kompetanse?
Det er vel også her du mener de skal ta i bruk «øvrige ytelser» som du selv nevnte under spørretimen – ytelser som hverken er definert eller ment som å være en innteksterstatning? Er du klar over at det finnes foreldre som mottar kommunal omsorgsstønad med en timesats på 60 kroner før skatt? Eller at NAV til stadighet overprøver spesialistlegers vurderinger når det søkes hjelpestønad og man får en lavere sats enn pleiebehovet tilsier?
Visste du, Anniken, at kommunal omsorgslønn ikke er en lovfestet rett? Kommunene kan faktisk selv velge å tilby det avhengig av kommunens økonomi og svært mange får avslag på søknadene sine med begrunnelse i foreldrenes omsorgsplikt.

Mener du dette kompenserer for inntektstap?

Mindre rettigheter og dramatiske konsekvenser

Når Steinar Reiten gir uttrykk for at det er for snevert å se på pleiepenger som kun en trygdeordning og at det bør kompenseres 100%, så er det nettopp fordi han mener at sidestillingen med sykepenger, dagpenger o.l. er urettmessig pga. de tunge pleieoppgavene foreldre utfører døgnet rundt. Pleiepengeordningen er den eneste trygdeordningen som stiller krav om heldøgnsarbeid. Slike høye krav stilles ikke til noen andre trygdeordninger. Når du først sidestiller pleiepenger med sykepenger ved egen sykdom så glemmer du å nevne at foreldre som mottar pleiepenger ikke har rett til å opparbeide seg ny rett til pleiepenger, ikke har mulighet for å søke uførepensjon til barnet og heller ikke er personen den som lider av sykdommen slikt som er gjeldene for de andre trygdeordningene. Derfor blir det snevert å sidestille den med disse også.

Det er ikke for tidlig å si at dette vil få dramatisk konsekvenser som du selv hevdet under spørretimen, samtidig som du konstaterte at ingen har kommet inn i den nye ordningen enda og nok en gang løy fra talerstolen på Stortinget. Konsekvenser ble det allerede 1. oktober. Da mistet foreldre til utviklingshemmede over 18 år alle rettighetene sine til pleiepenger og i arbeidslivet. For dem finnes det ikke lenger omsorgsdager (sykt barn dager) eller pleiepenger, og hjelpestønad faller automatisk til laveste sats, men det virker som om dette er en glemt gruppe.

Om cirka 100 dager mister foreldrene til de sykeste barna nesten en hel årslønn i inntekt. Flere familier må selge husene sine for å ta vare på barna. Det har absolutt hatt dramatiske konsekvenser og flere vil det bli.

Barn har forresten en lovfestet rett til å ha minst én av foreldrene hos seg under sykehusopphold, men hvis kvoten er brukt opp vil barna enten være prisgitt foreldrenes økonomi eller overlates i den offentliges pleie. Det er uetisk og krenker barnas rettigheter, samt er et lovbrudd fra statens side. Hva tenker du om det.

Siden du ikke klarte å svare på det under spørretimen stiller jeg deg samme spørsmål som Solfrid Lerbrekk fra SV: Hvilke konkrete råd vil du gi oss med alvorlig syke barn når pleiepengekvoten er brukt opp, avslagene fra kommunen er et faktum og økonomien er kjørt i grøfta?

Hva skal vi gjøre da, Anniken?

Hauglie svarer: «Du spør hvorfor jeg lyver på Stortinget. Det vil jeg på det sterkeste avvise.»

Mer fra: Debatt