Hvorfor er vi så opptatt av å beholde de artene som står på den såkalte rødlista?

Jeg hilser med glede veivesenets lupiner velkommen i skogen og sørger ikke over om de skulle fortrenge noen andre arter. I naturen er det nemlig Darwins tese om survial of the fittest som gjelder både i dyre- og plantelivet, skriver Kjell Buene.

Alt som ikke pleies og holdes ved like er dømt til en prosess med et langsomt og tiltagende forfall. Det gjelder kroppen vår, bilen, huset vi bor i og ikke minst naturen. Derfor har jeg som flittig bruker av norsk natur svært liten sans for aksjonene til de såkalte naturvernforbundene om å opprette flere naturreservater der naturen overtar gamle boplasser, skogen får vokse vilt og stier og gamle ferdselsveier langsomt gror igjen. Bildet er tatt langs Siddistien gjennom Sondalsfjell naturreservat på grensen mellom Buskerud og Telemark. Her gikk det tidligere en bred blåmerket sti, som nå nesten er grodd igjen av buskas og halvdød skog som ikke blir skjøttet skikkelig lenger. På begge sider av reservatet går stien gjennom åpent terreng med utsikt mot Blefjell og Lifjell. Er det virkelig slik dere ønsker at norsk natur skal se ut i fremtiden?

Jeg hilser tilrettelegging av naturen for både ung og gammel velkommen. Det er liten tvil om at sherpaene som har hellelagt store deler av stien opp fra Eggedal til Madonnastatuen, har æren for at denne stien ble kåret til Norges flotteste tur tidligere i høst. Nå er de i ferd med å legge en tilsvarende sti opp til toppen av Skogshorn i Hemsedal trass i protester fra naturvernhold.

Herman Ekle Lund gir i sin artikkel «Ta naturen tilbake!» uttrykk for hvor bra det er «å la naturen gro igjen over f.eks jordbruksareale som ikke utnyttes.» Jeg og hele turistnæringen synes derimot det vondt å være vitne til voldsomme gjengroingen i utmarka og langs norske veier og jernbanetraseer. Som turgåer ønsker jeg sauene, naturens ubetalte gartnere, tilbake til stiene og de gamle boplassene i marka. Men så lenge ulv, jerv og gaupe skal ha førsteretten til naturen, vil det dessverre være en utopi i store deler av landet.

Hvorfor er vi forresten så opptatt av å beholde alle de artene, enten det gjelder planter, fugler eller dyr, som står på den såkalte rødlista. Er det ikke bare naturlig at det skjer forandringer i flora og fauna når klimaet og samfunnsforholdene forandrer seg. Jeg hilser med glede veivesenets lupiner velkommen i skogen og sørger ikke over om de skulle fortrenge noen andre arter. I naturen er det nemlig Darwins tese om survial of the fittest som gjelder både i dyre- og plantelivet.