Hvorfor avvises Foreldreopprøret i barnehager?

Hodet endelig klart igjen. Pusten går kontrollert og mine ord er behersket. Enn så lenge. Jeg er svært skuffa og bokstavene må ut. Min stemme blir nemlig blitt brakt til taushet.

Til de av landets styrere, barnehageeiere og kommuneutvalg som sensurerer sine ansatte og brukere, tygg litt på denne:
”Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser” (Menneskerettsloven Art.10).

Vi er Forledreopprøret 2018. På vegne av barna, som ikke har en egen stemme , ønsker vi å bruke vår ytringsfrihet. Vi aksjonerer for tiden med en liten plakat. En QR-lenke til vår underskriftskampanje. En bønn om nok en signatur, et elektronisk avtrykk som skal sikre våre barn og barnehager en styrket fremtid gjennom bred bemanning hele dagen, der trygghet og kvalitet er normalen. Og staten må ta regninga.

 Rettelse: Vi foreldre tar den regninga. Skattepenger og barnehagekontingenter besørger det. Vi ønsker bare at pengene skal investeres i barnas beste og derav i nok hender, hjerter, fang og hjerner på jobb hele dagen! Alt vi ber om en solidarisk signatur. En gave fra oss foreldre til barnehagene og viktigst av alt, ungene våre. Til de som er nå og de som skal komme. 

Jeg har grått. I vemmelse og frustrasjon. Det har kommet til min oppmerksomhet at det finnes eiere, styrere og kommuneutvalg over hele landet som sensurerer oss foreldre i kampen om bemanningsnormen. Ansatte blir truet med sanksjoner hvis de støtter oss. Disse ansatte ønsker å være anonyme. De er redde. Men de har varslet via Foreldreopprøret.

De siste ukene har jeg fått tilbakemeldinger fra flere foreldre og ansatte, tilhørende ulike barnehager, som har villet henge opp plakaten. Noen har spurt sin styrer om tillatelse mens noen har bare hengt den opp. Plakaten har enten blitt fjernet eller svart med at styrer er tilbakeholden fordi at ved å henge opp plakaten innrømmer man at barnehagen leverer et dårlig tilbud!

OK, jeg forstår kjære styrere, dere er redde å miste ansikt utad og for ”ovens represalier”. Dette gjør dere feige og meg svært trist, engstelig og sinna. Trist, fordi dere tar så feil! Dette er vår støtte til barna og barnehagene. Jeg ber dere, ta den imot.

 
Engstelig, fordi jeg oppfatter at det er viktigere for mange styrere med stolthet, neddyssing og misforstått lojalitet oppover i systemet en å kjempe for en endring som er til barnas og de ansattes beste. En endring, som når vi snakker fortrolig, alle ønsker velkommen! Jeg mener at ved å henge opp plakaten statuerer man en ansvarlig barnehage som anerkjenner at politikken rundt barnehagene ikke er god nok.

Sinna, vel, det dere gjør er ulovlig. Det er direkte brudd på et av demokratiets fundament, ytringsfriheten. Ville dere likt å få deres stemme revet i stykker på grunn av hykleri og tull? 

Taushetskulturen har rådet lenge i sektoren. Paradoksalt nok hersker den for at foreldre skal trygges med silkehansker. Meg jeg vil ikke levere mine unger til en løgn. Vi foreldre har krav på å vite hvor landet ligger. Vi har en stemme, vi er mange og vi kan påvirke. Få opp øya, vi kan hjelpe dere! 

Hva er greia? Hvorfor true deres ansatte, med noe så drøyt og ulovlig, som sanksjoner hvis de lar oss foreldre, og la meg poengtere, vi som er brukere, sammen med våre barn, av tilbudet du tilbyr, henge opp en plakat med et tilbud om hjelp? Har det rabla for dere? Sikkert er det, det rabler fullstendig for meg. Vi som betaler flerfoldige kroner for å levere vårt mest dyrebare til dere fortjener bedre en sensurering. Bedre en å være gjødsel til deres nevroser. Som forelder forventer jeg at alle involverte i barnehagesektoren, fra assistenter til fylkesmann, sitter i sin jobb fordi dere genuint bryr dere om barna og ikke om å smiske oppover i systemet.

Hvorfor all unnvikelsen? Hvorfor går dere ikke ut med bred støtte til oss og deres ansatte som nå kjemper gjennom Barnehageopprøret? 

Panikken bres i en mamma-mage og jeg lurer, ønsker dere ikke flere hender og fang? En forsvarlig hverdag der du og dine ansatte kan stortrives på jobb med senkede skuldre? En hverdag som tilrettelegger en trygg og utviklende base for alle barn? En hverdag som oppfyller FNs barnekonvensjon? 

«Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn» (FNs Barnekonvensjon).

Hvorfor støtter dere taushetskulturen? Den spiser dere opp! Spiser de ansattes entusiasme, vekst, stolthet og styrke, samhold og trivsel. Skjønner dere ikke at taushetskulturen bidrar til mistillit, engstelse og stress? Utmattelse og sykdom? 

Kjære styrere, barnehageeiere og kommuneutvalg, hvor ligger lojaliteten? Hvem fortjener tilfredsstillelse? Jeg må ha misforstått, er det ikke oss foreldre og våre barn som skal behages? Ikke maktmisbrukere høyere opp i systemet som truer med sparken hvis rammene rundt barnehagen blir kritisert, ikke barnehagene i seg selv! 

Dette gjør meg så frustrert. Dere ljuger for å opprettholde et godt image. Men for ente gang, det er ingen som snakker ned barnehagen. Vi hyller dere! Endelig løfter vi dere opp i lyset og kjemper for dere! Få det inn i nøtta!

31. Mai avgjøres barnehagens skjebne. NÅ vi har mulighet til å påvirke budsjettene. La meg gjøre det tydelig: Ved å boikotte Barnehageopprøret og sensurere Foreldreopprøret, boikotter dere barna, Norges fremtid. Skam dere! Hva er dere så redd for? Stillingene deres? Kanskje burde dere revurdere den uansett. Barneboikottere er ikke ønsket som styrer eller eier. Jeg vil lønne gode voksne som kjenner sitt ansvar og tar barna alvorlig. Ikke veikinger som nå dessverre sitter i Norges viktigste stillinger.

La oss foreldre få lov til å mobilisere, la oss få henge opp plakaten vår! I samme slengen kan dere henge opp en parole i barnehagen, så alle forbipasserende kan se, med slagordet ”VI ER EN OPPRØRSBARNEHAGE ”.

Da hadde jeg på ny begynt å grine. Av lettelse, stolthet og glede.