Norge fremstilles også som en av de mest lojale landene til å underkaste seg EUs direktiver og forordninger. Hvorfor aksepterer/ anerkjenner ikke Norge da EUs fattigdomsgrense, noe som blant annet berører om lag 65 000 minstepensjonister?
I følge EUs fattigdomsgrense, er den satt til 221.300 kroner i året for enslige.
NAV sine satser på minstepensjon etter trygdeoppgjøret 2018 er:
Lav sats: Kr 153 514.-
Ordinær sats: Kr 177 675.-
Høy stats: Kr 186 968.-
Særskilte sats enslige; Kr 194 192.-
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (Høyre), mente pensjonister fikk et meget godt trygdeoppgjør i 2018, med en økning på «hele» 3,47 %. Gjennomsnittlig lønnsøkning ved mellomoppgjøret i 2018 var på ca 2,8% for arbeidstakere.
Men prosenter er ikke det samme som kroner. I kroner utgjorde økningen i 2018 for minstepensjonister kr. 4 289 på lav sats, kr. 4 964 på ordinær sats, kr 5224 på høy sats, og kr 5 426 på særskilt sats.
Så lave lønnsøkninger kompenseres på langt nær alle kuttene som parallelt skjer i velferdsordninger, skatter og avgifter som økes (eiendomsskatt, sukkeravgifter osv), økte strømpriser for å tilfredsstille kraftspekulanter, økte transportutgifter ved sentraliseringer av velferdstjenester, samt oppblomstring av haugevis med bomstasjoner osv. Kort sagt, pensjonistenes kjøpekraftsutvikling følger ikke den generelle lønns- og prisstigningen i samfunnet.
Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre- og Kristelig Folkeparti-regjeringen utviser med andre ord en skremmende holdning, og liten verdighet, ovenfor eldre (pensjonister), uføre og fattige - som henvises til å leve for langt mindre en EUs fattigdomsgrense. Samtidig som at denne utviklingen viser en kraftig nedbygging og demontering av den norske velferdsstaten.
Verst er Fremskrittspartiet – ved partileder/ finansminister Siv Jensen – som lovte en kraftig økning av minstepensjonene før valget i 2013. På snart 6 år med finansministerposten, har Fremskrittspartiet ennå ikke levert ovenfor minstepensjonistene.