Hvordan være en god barneminister for skeive barn og ungdommer?

I forkant av lanseringen av den nye regjeringen i dag, har det vært mye støy knyttet til at Kjell Ingolf Ropstad blir ny barne-og familieminister, og at ansvaret for likestillingspolitikk flyttes bort fra denne ministerposten. Skeiv Ungdom er blant dem som har reagert sterkt på dette. En slik strukturell endring sender et signal om at skeive familier og skeive barn er fundamentalt annerledes enn streite familier og barn. Det skaper en kunstig avstand mellom "oss" og "dem", og skaper grobunn for en annerledesgjøring som er direkte skadelig for skeive barn og unge. Det å ta likestilling ut av ansvarsområdet til barne- og familie-statsråden er i seg selv problematisk, men når lederen for dette departementet i tillegg er Kjell Ingolf Ropstad, så blir det hele verre.

Vi er glade for at Ropstad i dag har sagt tydelig ifra om at han vil kjempe mot diskriminering av homofile og at han vil være en statsråd for alle barn og familieformer. Vi er imidlertid bekymret for at han ikke forstår hva dette innebærer.
For en mann som mener at det er helt legitimt for kristne privatskoler å nekte å ansette homofile, mangler en forståelse av hva det vil si å gi barn og unge trygge oppvekstmiljø. Vi har i dag sendt en henvendelse til Barne- og likestillingsdepartementet hvor vi har bedt om et møte med Ropstad for å dele skeive barn og unges sine bekymringer og utfordringer med ministeren. Rettighetene til skeive barn og unge kan likevel ikke kan vente, så vi ønsker  å gi barneministeren en liten guide allerede nå.

Så her kommer 5 tips til om hvordan man kan være en god barneminister for skeive barn og unge:

1) Skeive barn finnes, og vi har rettigheter!
Unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet finnes i barnehagen, på skolen, i barnevernet, i religiøse miljø og i en rekke ulike familier. Mange av oss lever gode liv, men realiteten er at skeive barn i mindre grad enn andre barn får oppfylt rettighetene fra FNs Barnekonvensjon. En god barneminister vil ta dette på alvor, å jobbe aktivt mot den diskrimineringen og psykiske uhelsen som mange skeive barn utsettes for i deg.

2) Anerkjenn at mangfoldet blant oss er en ressurs
Ropstad snakker titt og ofte om verdien av et mangfoldig samfunn. Skeiv Ungdom ser på mangfoldet blant oss mennesker som en av våre største ressurser, og burde kanskje ropt hurra for at Ropstad også fremhever dette som en verdi. Problemet er imidlertid at når Ropstad snakker om mangfold, så snakker han ofte om å ivareta et mangfold av foster- ikke av mennesker. Mangfoldet blant oss mennesker bør synliggjøres og hylles av en god barneminister. Det finnes mange måter å leve gode liv på, mange ulike måter å skape gode og trygge familier på, og mange måter å være menneske på. Ropstad har i sin rolle et særlig ansvar for å synliggjøre nettopp dette, uavhengig av hvilke familieformer han selv måtte foretrekke.

3) Annenledesgjøring skaper mobbing
Unngå å skape avstand mellom “oss” og “dem”. Skeive barn og unge er først og fremst barn og unge. Vi trenger gode rollemodeller, en seksualitetsundervisning som er relevant for oss selv, en trygg skolehverdag og en minister som først og fremst ser på oss som en del av et fellesskap og ikke som en gruppe som lager støy. Vi trenger at du går foran som et godt eksempel, både i Pride-parader, i departementet ditt, i media og i KrF. Du må skape rom for ulikhet og ikke for annerledesgjøring. Det ene skaper frihet, det andre skaper hat.

4) Diskriminerer du voksne, diskriminerer du barn
Hvis man ikke lar homofile være lærere på en kristen privatskole, så lar man heller ikke barn få mulighet til å være seg selv på den skolen. Gjør du det vanskeligere for skeive par å få barn, gjør du det vanskeligere for skeive barn å drømme om et familieliv. Barn og unge fanger opp hva som sees på som “innenfor” og “utenfor” på de arenaene vi ferdes. Skal du kunne ivareta de av oss som vokser opp, og la oss få troen på at vi kan leve gode liv, så må du også legge til rette for at  skeive voksne får leve gode liv som seg selv.


5) Lytt og lær!

Snakk med barn, snakk med ungdom og snakk med ulike minoriteter. Snakk med de av oss som er skeive, snakk med de av oss som har funksjonsnedsettelser, snakk med de av oss som som kommer fra religiøse minoriteter og snakk med de av oss som blir utsatt for rasisme. Snakk med mennesker som har andre livserfaringer enn de du bærer på, og lytt til det vi sier. Og husk også på at klarer man å tilhøre en minoritet, så klarer man å tilhøre to. Å tilhøre flere minoriteter samtidig kan ofte føre til særlig store utfordringer, og vi trenger derfor at en god barneminister tar innover seg dette.


Så kjære Kjell Ingolf Ropstad. Vi håper du vil snakke med oss, og være en barneminister for mangfoldet av barn i Norge!