I dagsavisen 1.mars trekker Astrup frem viktigheten av å sikre kvalitet i utdanning i utviklingspolitikken og bruker svulstige ord om partnerskap med nasjonale myndigheter og næringslivet.
FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning legger til grunn en helhetlig tilnærming til utdanningsløpet og må være en rettesnor for regjeringen. I delmål 4.3 fastslås det at man innen 2030 skal sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, herunder universitetsutdanning, til en overkommelig pris.
Vi er skrekkelig langt fra oppfyllelsen av dette delmålet. Det er kun tre stortingsperioder igjen før agenda 2030 ikke lenger skal være en visjon, men en realitet. Vi har behov for nye verktøy om vi skal lykkes. Flere tiltak som NORHED med fokus på partnerskap og kapasitetsbygging av universiteter i lavinntektsland, må utvikles og iverksettes.
UNESCOs Global Education Monitoring Report påpeker en rask vekst av private tilbydere av høyere utdanning. I flere land har mangel på offentlig finansiering av høyere utdanning ført til at disse private tilbydere skal dekke gapet mellom tilbud og den økende etterspørselen fra kunnskapshungrige studenter som ønsker å skape en bedre fremtid for seg selv og sitt samfunn.
Fremveksten av disse aktørene stiller store krav til kvalitetssikring. Mange land har ikke tilstrekkelige systemer eller mangler kapasitet til å validere utdanningen som tilbys. Det er påbegynt en prosess i UNESCO for å lage en global konvensjon for kvalitetssikring av høyere utdanning. Her må Norge på banen.
Vi kan ikke godta at tilgang til god høyere utdanning i mange lav- og mellominntektsland kun skal være tilgjengelig for de få og privilegerte. Det er stikk i strid med agenda 2030s prinsipp om at ingen skal etterlates.