Misforstå meg rett, å rydde plast på strender og ellers i naturen er viktig - utrolig viktig - både for å kartlegge kildene til forsøplingen og for å ta bort de enorme mengdene som finnes i naturen allerede. Men, hvis vi ikke klarer å stenge plastkrana på land, så kan vi rydde og rydde til vi ser «mannen med ljåen» - i en kamp vi er dømt til å tape. Det havner nemlig mye mer plast i havet enn det vi klarer å rydde - selv her i Norge.
Hva trengs så for å stanse krana blir da neste spørsmål? Og for en stor del av svaret så skal jeg bruke et ord som kommunikasjonsavdelingen hos oss i WWF Verdens naturfond får fnatt av: "produsentansvarsordning".
Før du får like fnatt som de, la meg forklare:
De som produserer plast må få ansvaret for plasten gjennom hele dens levetid. Dette betyr at vi må innføre krav om at alle plastprodusenter må opplyse om:
• Hva slags plast det er som er produsert
• Hvordan plasten skal brukes
• Hvordan plasten skal avfallshåndteres etter endt bruk
• Hvilke konsekvenser det får for naturen dersom plasten kommer på avveie underveis
• Hva slags plast det er som er produsert
• Hvordan plasten skal brukes
• Hvordan plasten skal avfallshåndteres etter endt bruk
• Hvilke konsekvenser det får for naturen dersom plasten kommer på avveie underveis
Denne opplysningen må gis videre for hvert ledd som kjøper plasten. Helt ned til deg og meg som sluttforbruker.
Også bør det være sånn at dersom det ikke finnes noe måter i dag å ta vare på plasten produsentene lager, jo så må produsentene selv være med på å utvikle avfallsordninger for dette - gjerne i samarbeid med andre.
Ideelt sett bør plast være av en sånn kvalitet at den kan brukes igjen eller resirkuleres til ny plast, men i «verste fall» må den samles inn og brennes. Da sikrer vi i alle fall at plasten ikke kommer på avveie i naturen og gjør skade på dyrelivet i flere hundre år fremover - og vi kan samtidig nyttiggjøre oss av energien som utvikles når plasten brennes.
Så er det jo sånn at mange driver med import og eksport av plast - enten i form av plastsøppel eller konkrete produkter. Da mener jeg at det samme ansvaret - altså det som du allerede har lest over - at produsent skal ha ansvaret for plasten gjennom dens livsløp skal gjelde her. Ved et slikt system vil den som eksporterer bidra til kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid rundt plast - på tvers av landegrenser. Spesielt er dette verdifullt i land som har store kunnskapsmangler om plast og plastforsøpling i dag.
Ved plasteksport/-import skal også det samme ansvaret for å ta vare på plasten på en god måte gjelde. Det vil si at hvis det ikke finnes en god avfallshåndtering i det landet man eksporterer eller importerer til, må produsentene igjen holdes ansvarlig for å etablere egne avfallsmottak – da gjerne også resirkuleringsanlegg i forbindelse med avfallshåndteringen. Pantesystemer må gjerne etableres i tillegg.
Med denne tankegangen globalt, vil plastprodusenter være en viktig del av å innføre sirkulærøkonomi i en rekke land der dette er mangelvare i dag. Plastprodusenter vil også kunne gjøre forskjellen mellom rike og fattige land mindre, ved å skape nye grønne arbeidsplasser i blant annet utviklingsland. For eksempel kan jo de landene som har importert plasten utvikle nye produkter de kan selge videre etter at de selv har resirkulert den. Dette vil også kunne bidra til å bygge opp selvfølelsen til disse landene ved å etablere industri og arbeidsplasser istedenfor å «bare motta u-hjelp». Det vil altså være som at næringslivet selv driver «u-hjelp», men da i form av utvikling av næringsaktivitet og sirkulærøkonomi - og ikke via «bare» finansiell støtte.
Da gjenstår det bare å påse at plastprodusenter får et livslangt ansvar for plasten de produserer - noe som vil bidra stort i kampen for et plastfritt hav.