Hvordan bør skolene ledes?

Også rektorutdanningen må utvikles og fornyes.

Styringsdokumentene til dagens rektorutdanning er gått ut på dato. De ble vedtatt før Stortinget stilte krav om et verdiløft i skolen. Nå må rektorutdanningen revideres i tråd med fagfornyelsen og ny kunnskap om skolen.

Skolen er blant Norges viktigste samfunnsinstitusjoner. Den legger grunnlaget for at barn og unge senere i livet kan arbeide og forsørge seg selv og for at de skal kunne bidra til å videreføre demokratiet og velferdsstaten. I tillegg til kunnskaper og ferdigheter må skolen derfor bidra til at elevene utvikler holdninger og verdier. Skolens formålsparagraf beskriver dette og gir retning for hva slags verdier nasjonen ønsker at skolen skal bidra til å fremme.

Den nasjonale rektorutdanningen som så dagens lys i 2009 er derfor en svært viktig del av skolepolitikken. Men på samme måte som skolen selv stadig må utvikles og forbedres for å være relevant for, og helst i forkant av samfunnsutviklingen, må også rektorutdanningen utvikles og fornyes.

Avgjørende for at skolen skal lykkes med å realisere samfunnsmandatet er god ledelse. Skolelederne har ansvar for at opplæringen er i tråd med samfunnets forventninger slik at både enkeltelevens og samfunnets behov blir ivaretatt. Det er ingen enkel oppgave. Det krever ledere som forstår skolen både som organisasjon og som samfunnsinstitusjon, og som står for et ledelsessyn som gjenspeiler den demokratiforståelse skolen skal bidra til å fremme.

Det har skjedd store endringer siden nåværende rammeverk for nasjonal rektorutdanning ble utformet. Viktige bidrag til ny kunnskap er blant annet Ludvigsen-utvalgets rapporter med påfølgende Stortingsmelding og rapporten Om lærerrollen. Skolene er nå i gang med «Fagfornyelsen» – den største endringen i skolens planer og innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. I tillegg har medienes dekning av enkeltsaker om ytringsfrihet fått stor oppmerksomhet og slik bidratt til å løfte diskusjonen om tillit som styringsprinsipp i skolen.

Med dette bakteppet har vi tre forslag til hvordan rektorutdanningen kan forbedres.

Legg til rette for utvikling av lærerprofesjonen

Lærerrollerapporten vektlegger at lærerprofesjonen i større grad må involveres i egen kompetanseutvikling. Profesjonsfellesskapet – eller det gode samarbeidet i kollegiet – på mange måter utgjør grunnlaget for den profesjonelle lærers praksis og utvikling. Tilrettelegging for kunnskapsbasert dialog om og refleksjon over lærernes egen praksis er derfor en viktig del av utviklingsarbeidet ved den enkelte skole, og bør vektlegges i rektorutdanningen.

Styrk partssamarbeidet

Arbeidet med fagfornyelsen vil prege skolenes arbeid i flere år framover. Prosesser rundt dette arbeidet blir en viktig del av ledernes oppdrag. Ifølge professor Eirik Irgens bør den norske samarbeidsmodellen der partene i arbeidslivet på alle nivåer går sammen om utvikling, i større grad benyttes i arbeidet med skoleutvikling.

Partssamarbeidet er en nødvendig forutsetning for å bygge en god kollektiv læringskultur på skolene. Da må det være tillit mellom partene, rom for åpenhet og en god ytringskultur. Partssamarbeidet bør derfor i mye større grad vektlegges i ny rektorutdanning.

Elevmedvirkning

Utvikling av demokratiske holdninger og verdier skjer der elever involveres i reelle medvirkningsprosesser i deres egen skolehverdag. I arbeidet med fagfornyelsen og Stortingets krav om å gjennomføre et verdiløft i skolen, er det viktig at rektorutdanningen vektlegger skolens samfunnsoppdrag og ny overordnet del av læreplanverket. Elevene bør få delta mer aktivt i utviklingsarbeidet. Elevmedvirkning bør derfor poengteres i rektorutdanningen.

Hvordan de ulike tilbyderne innretter rektorutdanningen får stor innflytelse på hvilken måte skolen ledes, og på hva slags læringsmiljø elevene omsluttes av. Da er det avgjørende at det nasjonale rammeverket sikrer gode vilkår for et ledelsessyn basert på åpenhet, tillit, skjønnsutøvelse og aktiv medvirkning fra lærere og elever.