Etter den omdiskuterte «kjendisfesten» til kulturminister Helleland og utenriksminister Brende, har vi høye forventninger til en solid økning i budsjettposten som blant annet finansierer internasjonalt kunst- og kultursamarbeid – en generell økning til Office for Contemporary Art Norway (OCA) og de andre organisasjonene som danner Norwegian Arts Abroad. Det kan jo virke som om politikerne virkelig ser verdien av at norske samtidskunstnere får posisjonere seg på det internasjonale markedet. Så langt har regjeringen gjort sitt beste for å ekskludere flest mulig fra festen.
Samlet sett har kulturstøtten i Utenriksdepartementet blitt redusert med 47 millioner kroner på tre år. Det er et kutt på 47,2 prosent. Heldigvis ble noe reddet tilbake av Venstre og KrF i budsjettforhandlingene i fjor, så bevilgningen til støtteordningene for internasjonalt samarbeid er nå omtrent tilbake på Stoltenberg-nivået i 2013. Vil vår nye utenriksminister se verdien av å bruke kulturen aktivt i utenrikstjenesten? Skal vi få samhandling mellom UD, nærings- og kulturdepartementet? Skal Norge stille med kompetanse på ambassadene med egne kulturattachéer?
Norske kunstnere er attraktive på den internasjonale kunstscenen, og vi opplever en økende etterspørsel. UDs ordninger for kulturformål sikrer at norske kunstnere møter et publikum i utlandet, utvider sitt marked, får kontakter, anerkjennelse og impulser – og tar det med seg til Norge.
Når statsbudsjettet slippes torsdag, venter Kunstner-Norge på å se en innfrielse av siste del av den treårige lønnsreformen for Statens kunstnerstipend, for tiårige stipend og for kunstnere som har garantiinntekt. En liten forskriftsendring er nødvendig for å sikre forutsigbare rammer for kunstnere.
Stipendforslaget ble utarbeidet og fremmet av Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk kunstnerforbund i et felles innspill til statsbudsjett, og støttet begge årene av hele Kunstnernettverket. To år av reformen er allerede innfridd gjennom budsjettforhandlingene – som vi igjen vil takke for. Det har ført til en økning på omlag 3000,- i måneden for alle kunstnere som har ett- til femårige arbeidsstipend fra staten. Nå gjenstår det å se om regjeringen følger opp.
Visuell kunst ligger igjen nederst på inntektsstatistikken og har hatt lavest vekst i bevilgningene de siste tjue årene. Kunstnere trenger først og fremst skikkelig betaling for det arbeidet vi gjør med utstillinger, vederlag, honorar og midler til produksjonsutgifter. Utstillingsavtalen er en foreslått struktur som skal gi sunnere mekanismer for inntekter fra utstillingsvirksomhet. Til dette må det friske midler til, slik at det ikke fører til kamp mellom underfinansierte visningssteder og kunstnerne. På disse arenaene tas ikke kunsten med hjem fysisk etter kjøp av et verk, men som kunstopplevelser, egenutvikling og refleksjoner.
Kunstnerorganisasjonene reforhandler nå Utstillingsvederlags-avtalen med staten, men partene har hatt en pause i påvente av valget av ny regjering. Pilotprosjektet for utstillingshonorar er nå over og evalueres denne høsten. Erfaringene visningsstedene som mottar statsstøtte har hatt med øremerkede midler til honorarer, vil avgjøre bestemmelsene for fremtidig praksis.
Det burde vært en selvfølge å betale kunstnere både vederlag og honorarer for en utført jobb. Det er absurd at beløpene som blir betalt vanligvis er så lave som våre undersøkelser av feltet årene 2013 og 2014 avslørte. Det har vært en stilltiende aksept for mye gratisarbeid, selv blant profesjonelle. Alene, og med mange andre om beinet, stiller billedkunstnere svakt som forhandlere – særlig når det heller ikke finnes noe å forhandle om. Det er nødvendig å ta oppgjør med denne praksisen. Det krever at politikerne stiller med midler. Lykkes vi med det, vil vi få se mye mer av potensialet som ligger uforløst i norsk samtidskunst.
Solid tallmateriale og grundige utredninger på feltet peker tydelig på behovet: Nå må det være kunstnernes tur å få en solid budsjettøkning. Skarsteinutvalgets utredning om kunstnerøkonomien kom på bestilling av regjeringen, men de dystre resultatene er ikke tatt tak i siden utredningen kom i 2015.
Det er rett og slett en svært god investering av landet å satse på kunstnerøkonomien og la den blomstre. Kunst er viktig for mennesker og skaper arbeidsplasser. Økningen har allerede skjedd i Sverige. Kanskje vil Norge følge etter? Vi er mange kunstnere som forventer handling fra regjeringen for å bedre kunstnerøkonomien. Torsdag får vi se svaret i statsbudsjettet for 2018.