Hvis du lever om 30 år, er det gode sjanser for at du også kan leve om 1000 år

Du synes kanskje det høres usannsynlig ut? Det er ikke det.

Den eneste måten å få mennesker til å leve i 1000 år og mer på er å utvikle avansert teknologi som kan manipulere kroppene våre helt ned på celle- og molekylnivå. Spørsmålet er altså om menneskeheten kommer til å utvikle den nødvendige teknologien i løpet av de neste 30 årene eller ikke. Personlig mener jeg det er ganske sikkert at vi kommer til å gjøre det.

Det vil si, vi er ikke nødt til å perfeksjonere teknologien på 30 år. Det vi må gjøre er å utvikle teknologi som kan gjøre gamle mennesker 10, 20 eller 30 år yngre, biologisk sett, slik at en 80-åring for eksempel kan få kropp som en 60-åring. Dermed har han kjøpt seg 20 nye år, og på de 20 årene vil teknologien ha kommet enda mye lenger, slik at når han er 100 år og kroppen igjen er som en 80-åring sin, kan han forynges mer enn 20 år. Sannsynligvis vil man ta behandlinger oftere enn hvert 20. år, og da kan gjenværende levealder illustreres omtrent slik:


Figuren er ikke helt nøyaktig, blant annet siden personer på 100 år og 0 år åpenbart ikke har samme gjenværende forventede levealder idag og fordi kurvene ville vært mer hakkete (siden det kanskje vil gå en del tid mellom hver behandling), men den illustrerer likevel poenget godt: Tallene over kurvene representerer hvor gammel personen er idag (idag er helt til venstre på figuren), og hvis kurven treffer den horisontale linjen nederst (tidsaksen), er personen død. Ifølge figuren vil da en som er 80 år idag ha problemer med å leve evig, mens en typisk 50-åring akkurat vil kunne klare det.

Normalt har forventet levealder for en person blitt kortere etter hvert som tiden har gått og personen har blitt eldre. Når noen er 50 år, tenker man for eksempel at vedkommende har kortere igjen av livet enn da han var 30. På figuren betyr det at kurven hele tiden beveger seg nedover mot 0 (den horisontale linjen) etter hvert som tiden går. Men i fremtiden vil teknologi føre til at forventet levealder vil begynne å øke: Jo eldre vi blir, jo lenger kan vi faktisk forvente å leve. På figuren er det illustrert ved at kurven snur og begynner å gå oppover.

Det vil altså i teorien være mulig å leve på ubestemt tid uten å få en gammel kropp, men ikke bare er det mulig for mange av oss, det er mulig selv om teknologien ikke utvikler seg spesielt fort. For det er, som sagt, ikke nødvendig at teknologien som kan gjøre oss yngre er perfekt om 30 år, den må bare fungere bra nok til at vi kan leve lenge nok til å kunne dra nytte av teknologien som vil bli utviklet etter det igjen. Når man ser på det på denne måten, er det egentlig ikke så mye som skal til for at mennesker skal kunne leve i over 1000 år.

Mange er kanskje likevel skeptiske til om teknologien vil utvikle seg fort nok de nærmeste 30 årene. Vil vi klare å gjøre mennesker rundt 20 år yngre, biologisk sett, i løpet av denne relativt korte tiden? Jeg er nesten helt sikker på at svaret på det spørsmålet er Ja.

For teknologien vil utvikle seg fort - veldig fort.
Med enkelte forutsetninger, som at jorda ikke blir truffet av en stor asteroide, er det nemlig visse aspekter av fremtiden man kan forutsi med stor grad av sikkerhet. Ett av disse er at vi vil ha mer effektiv teknologi i fremtiden enn idag. Det har til og med vist seg at ganske nøyaktig hvor mye bedre teknologien vil være også er ganske lett å forutsi - på visse områder. Mest kjent er kanskje Moores lov, som sier at antall transistorer på et areal dobles annethvert år. Mer generelt er det slik at hvor mye regnekraft vi kan kjøpe for en fast pengemengde dobler seg i løpet av relativt kort tid. 1) Dette gjaldt lenge før vi fikk transistorer (Moores lov), og det vil etter all sannsynlighet også gjelde etter at det ikke lenger er mulig å øke antall transistorer per areal. Da vil en annen teknologi med vesentlig større potensiale overta for transistorer.

Tiden det tar å doble datamaskiners ytelse er bare halvparten av tiden det tar å doble antallet transistorer på et areal, for siden avstanden mellom transistorene blir kortere, tar det også kortere tid for signalene å bevege seg mellom dem. Datamaskiners ytelse dobler seg dermed ikke hvert andre år, men hvert eneste år!

Det at datamaskiners ytelse ikke øker lineært, men faktisk dobler seg med jevne mellomrom, er veldig viktig. De som kjenner historien om sjakkspillets oppfinner, vet hvor få doblinger som skal til før vi kommer til veldig store tall: Hvis tallet 1 er utgangspunktet, tar 10 doblinger oss til ca 1000, 20 doblinger tar oss til omtrent en million og 30 doblinger fra 1 tar oss til en litt over en milliard. Dersom datamaskiners regnekraft per pris (price performance) dobles hvert år, vil denne altså være en milliard ganger bedre om 30 år enn idag. Da er det nærmest bare fantasien som setter grenser for hva vi kan bruke all den regnekraften til.

Hvis vi ser på hvordan regnekraft per pengemengde har utviklet seg siden år 1900, ser vi at tiden mellom hver dobling faktisk er kortere nå enn for 100 år siden. Hvis denne utviklingen fortsetter og vi trekker linjene frem til slutten av dette århundret, kan vi få en utvikling som ser omtrent slik ut: 2)

 

Legg merke til at y-aksen er logaritmisk - hver av de markerte verdiene på y-aksen er hele 100.000 ganger større enn den forrige. En rett linje som går oppover på en logaritmisk skala tilsvarer en eksponentiell (eksplosiv) økning. Hvor mye regnekraft vi kan kjøpe for en gitt pengemengde øker altså enda fortere enn dette!

Datamaskiner blir ikke bare raskere, de blir også smartere og kan gjøre stadig flere av de tingene vi før trodde bare mennesker kunne gjøre. I 1997 ble verdens beste sjakkspiller, Garry Kasparov, slått i sjakk av en datamaskin. I 2011 ble to av verdens beste Jeopardy-spillere slått i Jeopardy av Watson, en superdatamaskin utviklet av IBM. Så med økt regnekraft og bedre algoritmer har datamaskiner blitt smartere og smartere. Utviklingen har vært veldig rask, og hvis den fortsetter, vil maskinintelligens på et eller annet tidspunkt ikke bare være raskere, men også bli smartere, enn menneskelig/biologisk intelligens. Maskinintelligens vil da kunne forbedre seg selv uten input fra mennesker. Ray Kurzweil, som av Bill Gates har blitt kalt the best person I know at predicting the future of artificial intelligence, og som jobber som sjefsingeniør i Google, er kanskje den mest kjente fremtidsforskeren, og han har sagt at dette vil skje innen år 2045. 2045 er mindre enn 30 år unna.

Greit nok, datamaskiner blir bedre, men hva har det å si for å gjøre mennesker yngre?
Vi bruker datamaskiner på stadig flere områder. Ray Kurzweil pleier å si at så snart noe blir en informasjonsteknologi, begynner utviklingen å følge Moores lov. Teknologien begynner altså å utvikle seg eksponentielt, med jevnlige doblinger i ytelse. En informasjonsteknologi er en teknologi som benytter datamaskiner i stor grad. De siste tiårene har biologi og medisin i økende grad blitt en informasjonsteknologi. Med datamaskiner kan vi nå blant annet:

  • Lese menneskets gener.
  • Editere gener med CRISPR/Cas9, en revolusjonerende teknologi som har blitt tatt i bruk av laboratorier over hele verden. Enda bedre teknologier for editering av gener er under utvikling.
  • 3D-printe en del organer.
  • Lage et fysisk kromosom design'et på en datamaskin. Forskere ved J. Craig Venter Institute gjorde dette i 2010, før de satte kromosomet inn i en celle og fikk den til å formere seg.
  • Diagnostisere sykdommer bedre enn leger, basert på bildefiler, beskrivelse av symptomer og informasjon om pasienten selv. (Superdatamaskinen Watson har blant annet blitt brukt til dette etter seieren i Jeopardy.)
  • Måle kroppens helsetilstand med små sensorer. Husker du den relativt lille dingsen legene i Star Trek brukte til å scan'e pasientene sine med for å sjekke hva som feilet dem? I Star Trek kalte de det for en tricorder. The X Prize Foundation har en pågående konkurranse hvor målet for lagene som deltar er å lage en tricorder-lignende dings som kan brukes til å diagnostisere en del sykdommer, 16 stk i første omgang. Målet er at folk, også i fattige deler av verden, lett skal få tilgang til egen helseinformasjon. Pasienten må derfor enkelt kunne bruke tricorder'en til å diagnostisere seg selv.

Så medisin er iferd med å bli en informasjonsteknologi, og det er hovedgrunnen til at vi kan forvente at den medisinske utviklingen bare vil akselerere i årene som kommer.

Jo mer avansert teknologien blir, jo mindre datamaskiner kan man lage, og på sikt kan man tenke seg mini-datamaskiner på størrelse med røde blodlegemer. Disse kan vi ha milliarder av i blodet vårt, og de kan fungere som et kunstig immunsystem som kontinuerlig hjelper vårt naturlige immunsystem med å fikse ting som ikke er som de skal være. På sikt kan det være slik vi kommer til å kontrollere aldringsprosessen, men det er nok heldigvis ikke nødvendig med avansert teknologi for å kunne reparere aldringsskader "godt nok" på kort sikt.

De fleste aldringsforskere er enige om at det er bare circa syv hovedgrunner til at vi eldes. Aubrey de Grey, den mest kjente forkjemperen for å bekjempe aldring og Chief Science Officer i SENS Research Foundation 3), en veldedig organisasjon som jobber for nettopp å bekjempe aldring, uttalte allerede for mer enn ti år siden at selv uten revolusjonerende nye teknologier var det rundt 50% sjanse for at man i løpet av ca 25 år ville kunne reparere de syv typene aldringsskader godt nok til å øke menneskers levealder med 25-30 år.

At man ville klare det i løpet av 25 år forutsatte ifølge de Grey at finansieringen var god nok. Finansieringen har langt ifra vært så god som man skulle ønske, men det har likevel blitt gjort viktige fremskritt, og 2015 var et godt år for aldringsforskningen. Innen fire (kanskje snart fem) av de syv kategoriene av aldringsskader er det nå private firmaer som prøver å utvikle behandlinger. Bare det å fjerne gamle "zombie-celler" (senescent cells - celler som har sluttet å dele seg, men som ikke blir resirkulert av immunsystemet) har ført til en 25% økning i levealder hos mus. Faktisk så er det to ulike firmaer som nå jobber med å utvikle behandlinger for å fjerne denne typen skadelige celler i mennesker, Unity Biotechnology og Oisin Biotechnology. Jo flere som konkurrerer om å utvikle behandlingene, jo bedre er sjansen for at noen lykkes, så dette er veldig positivt!

Så med tanke på hvor langt vi har kommet allerede og hvor fort teknologiutviklingen har gått og kan forventes å gå i fremtiden, er det for meg liten tvil om at vi har aldringsprosessen under kontroll om 30 år. Kanskje er til og med 30 år et for forsiktig estimat. Ray Kurzweil har sagt at forventet levealder allerede innen 2030 vil øke med over ett år pr år, og jeg blir faktisk ikke veldig overrasket hvis han får rett i det. Hele verden vil nok likevel ikke få tilgang til teknologien så tidlig som Kurzweil sier, derfor er nærmere 30 år kanskje likevel riktigere for folk flest?

Er det uunngåelig at vi kommer til leve mye lenger i fremtiden?
Å leve lenge er nært knyttet til det å ha god helse. Så lenge man har god helse, kommer man ikke til å dø av aldring. Uansett hvor skeptiske enkelte idag er til tanken om mennesker som lever i over 1000 år, tror jeg de fleste av dem likevel kommer til å velge god helse hvis de kan. Ingen har lyst til å få kreft, demens eller hjerteproblemer. Man skal være rimelig prinsippfast om man nekter å ta anti-aldringsbehandlingene som i fremtiden kan gi oss mye bedre helse når de fleste andre rundt oss tar dem. Det er i vår alles egeninteresse å utvikle disse behandlingene og å ha en god helse. 4) Teknologiutviklingen tilsier at behandlingene snart vil komme, og, ja, det er så godt som uunngåelig!

Og vi kommer ikke bare til å utvide menneskets levealder til for eksempel 150 år. Det kan godt hende nye, hittil ukjente, kategorier av aldringsskader vil gjøre seg gjeldende i så høy alder, men i og med at teknologiutviklingen vil være så utrolig rask på det tidspunktet de første menneskene har rukket å bli 150 år, vil det da være enkelt å finne ut hvordan man eventuelt skal reparere disse nye typene av aldringsskader. Hvis man først har kommet seg til 150 år, er man altså "over kneika" (for lenge siden), og da er det rett og slett ingen grense for hvor lenge man kan leve.


1) En viktig grunn til at teknologiutviklingen akselererer er at vi hele tiden utvikler mer effektive verktøy, noe som gjør det lettere å utvikle enda mer effektive verktøy igjen.

2) Men vil ikke utviklingen flate ut etter hvert? Kanskje, men Ray Kurzweil (som mener mennesker kommer til å forbedre seg selv ved å "smelte sammen" med teknologien vi utvikler) tror det er veldig lenge til det eventuelt vil skje. I artikkelen The Law of Accelerating Returns skriver han:

Can the pace of technological progress continue to speed up indefinitely? Is there not a point where humans are unable to think fast enough to keep up with it? With regard to unenhanced humans, clearly so. But what would a thousand scientists, each a thousand times more intelligent than human scientists today, and each operating a thousand times faster than contemporary humans (because the information processing in their primarily nonbiological brains is faster) accomplish? One year would be like a millennium. What would they come up with?

Well, for one thing, they would come up with technology to become even more intelligent (because their intelligence is no longer of fixed capacity). They would change their own thought processes to think even faster. When the scientists evolve to be a million times more intelligent and operate a million times faster, then an hour would result in a century of progress (in today's terms).

3) Donér til SENS Research Foundation.

4) Mange tenker kanskje at jorden vil bli overbefolket hvis vi slutter å dø. Det er langt fra sikkert.